Den Europeiske sumosesongen 2025 ble avsluttet denne helgen med et arrangement som betyr mye for norsk sumobryting: tredje og siste runde av Europacupen, på hjemmebane i Oslo. Inne i Sportsklubben av 1909s splitter nye lokaler på Dælenenga ble det hele avviklet med ringen under naturlig lys fra vinduet i taket, rammet inn av en fin gruppe publikummere, samt et VIP-bord bestående av Idrettspresident Zaineb Al-Samarai, Brytepresident Anette Kure, og Japans ambassadør til Norge Akira Sugiyama med stab. Til tross for en liten sykdomsbølge og ekstremværet Amy hadde Norge 34 utøvere i aksjon, en ny rekord for Sumolandslaget i en ren seniorturnering, og de norske tok imot 9 tilreisende utlendinger fra 5 nasjoner. Det ble med andre ord en stor dag for norsk sumobryting, da Sumolandslaget fikk vist fram at i Norge kan vi stille et sterkt seniorlag i alle klasser, og at sumobryting er en underholdende idrett å både delta i og se på. Sumolandslagets #29, hovedtrener Sigmund Røtnes Widerberg, har følgende å rapportere fra arrangementet:
«Dette var et veldig kult arrangement å være del av. Det var god stemning hele veien og alle hadde det moro. Særlig var utøverne, dommerne, funksjonærene – og sikkerhet publikummerne og – fornøyde med at det var en veldig effektiv turnering. Vi fikk startet i tide, kjørte gjennom uten unødvendige pauser, og var ferdige på midten av ettermiddagen på lørdag. Det er slike arrangement som alle liker: det gjør det mulig å si «dette var gøy» uten å legge til «men det ble en veldig lang dag i hallen». Det er slikt vi alle ønsker å se mer av.
Arrangørklubben Sp.09 var en veldig viktig aktør i å få dette arrangementet på beina. Ikke bare fikk vi benytte det fantastiske nye treningslokalet deres – som inneholder rundt 575 kvadratmeter brytematte omkranset av panoramavinduer midt i Oslo – men mange av klubbens medlemmer stilte opp for å få rigget opp og få arrangementet til å gå rundt. Her var det mange som hjalp til, inkludert utøverne som skulle konkurrere på lørdagen, men en som virkelig la ned et godt stykke arbeid for at alt skulle bli godt og riktig var Sumolandslagets #9 landslagssjef Tom Sandstad. Skaffe nødvendig utstyr av alle varianter, rigging, kjøring og henting, koordinering: Tom var over alt, holdt i det meste, og sikret et flott arrangement for Norge, som alle er fornøyde med. Det var et godt stykke arbeid fra en bauta i norsk sumobryting gjennom snart 30 år, og sikret rammen for et arrangement som vi alle kan være stolte av.
Flere flinke sumoentusiaster utgjorde de menneskelige bærebjelkene i arrangementet. Vi stilte blant annet med hele fire dommere. Mor og datter fra arrangørklubb Sp.09, # 2 Lina Holmeide og #33 Marine Holmeide Asplund, stilte som sidedommere sammen med #5 Hans Olaf Evensen Borg fra Tønsberg Kammeratene. Vår hoveddommer #22 Anders Grizzly Fægri fra Sp.09 gjorde nok en gang en svært god jobb inne i ringen. Vi fikk også hjelp av David Eiltersen til å sette streamen opp, og Simen Aakermann til å kjøre den i gang. Leder av Sumokomiteen i NBF Rolf Røtnes både kjørte, tok bilder, og gjorde viktig representasjonsarbeid på lederfronten. Og av utøverne var #27 Erik Bjørgen, #30 Pernille Rojahn Oddlien, #83 Eva Marit Skeie, #24 Rikke Juell Bugge, og #41 Liz Hjelle Jenssen fra Sp.09, samt #69 Mariann Johansson fra Follo Kampsport, særlig viktige støttespillere i planleggingen, riggingen, og gjennomføring av arrangementet. Maria Theresa Gaikonen fra Gjerdrum AK fortjener også en særlig takk for sin bistand.
Selv hadde jeg én viktig oppgave på fredagen: sikre at vi fikk et turneringssystem som kom til å gi alle utøverne – så vel som publikum – en god sumoopplevelse. Min oppgave var å få dispensasjon til å gjøre to unntak fra regelverket for Europacuper: 1) åpne åpen klasse for alle utøverne (ikke kun 4 per nasjon, slik regelverket egentlig tilsier), og 2) få etablert en «super mellomvekt»-klasse, for alle utøverne fra 92kg og nedover på herresiden og fra 73kg og nedover på kvinnesiden. Det høres ut som en enkel oppgave for en vertsnasjon som står for ca. 80% av deltakerantallet å få gjennomført. Men idrettsledere kan være ganske steile og konservative når det kommer til å hegne om eget regelverk og turneringsoppsett, og ledelsen i det europeiske sumoforbundet EFS er intet unntak. Så jeg innledet middagsmøtet med en times koseprat om polsk historie og om alt vi kan være enige om innen sumopolitikk med EFS-presidenten. Og med det, gikk pitchet om å vise fram sumobryting fra sin mest spektakulære side med to store samleklasser for både menn og kvinner gjennom som varm kniv gjennom smør. Det var med det duket for en morsom dag med sumobryting for alle de fremmøtte.
Vi startet som seg ør og bør med de individuelle vektklassene. I kvinner tungvekt ble det et spennende oppgjør mellom rekrutt Gunn Rita Boine fra BK Tana og #69 Mariann Johansson fra Follo Kampsport, som til slutt endte 2-1 i kamper til den tidligere verdensmesteren i sandbryting fra Tana. I herrer tungvekt fikk rekrutt Christian Waglen og #79 Henrik Grimsrud fra Fredriksten BK og #89 André Castellan fra Bergen Grappling selskap av en tungvekter fra Finland. André gikk seirende ut av sine oppgjør, mens Christian klarte å få overtaket mot Henrik i Fredriksten-oppgjøret om bronsemedaljen. Alle våre tungvektere gjorde en veldig god innsats i ringen, og viste nok en gang sterk forbedring av deres sumotekniske ferdigheter sammenlignet med tidligere konkurransesituasjoner.
I kvinner 80kg gjorde Sumolandslagets #30 Pernille Rojahn Oddlien fra Sp.09 en kjempesterk prestasjon da hun vant alle sine kamper, inkludert mot den internasjonale medaljegrossisten fra Polen som blant annet har bronsemedalje fra årets VM. Pernille brukte forskjellige taktikker og teknikker i hver kamp, og det hun viste fram var sumobryting av aller beste sort. Med seg i 80kg hadde hun både #67 Karin Boine fra BK Tana og #85 Victoria Elisabeth Grønfur fra Haugesund Rugbyklubb. De kjempet begge veldig godt, og sikret solide seiere mot deres motstander fra England, og gjorde hederlig innsats i tette kamper mot Polen. I oppgjøret mellom dem om bronsen, var det bryte- og sumoferdighetene til Karin som etter en tett kamp ble utslagsgivende, og hun fikk sikret Tanas andre medalje for dagen.
I herrenes 115kg hadde vi tre karer, og likeledes i herrenes 100kg. I 115kg returnerte rekrutt Kristian Tunge fra Kampsporthuset Gausel i Stavanger til sumoringen for første gang siden NM, og viste fram hvilke sterke ferdigheter som følger av å kombinere mange forskjellige kampsporter. Han sikret seg en sterk gullmedalje, foran #78 Tord Bergan-Skar fra Lillehammer AK og #90 Morten Meyer Hollevik fra Ski BK, som begge gjorde en god turnering og viste stor fremgang – særlig i kampene de senere fikk i åpenvekt. I herrer 100kg ble det et tett oppgjør mellom våre herrer, men det var ingen tvil om at #46 Simen Solibakke Ramsland – med sin nylige 7.-plass fra VM – har etablert seg som en sumobryter av verdensklasse. Han fikk god motstand av #53 André Groseth fra Follo Kampsport og rekrutt Bård Nesbø Skreien fra NJJK, men Ramsland var ustoppelig på lørdag. Sølvmedaljer til Tord og André og bronsemedaljer til Morten og Bård la grunnlaget for en stor medaljefangst til Norge, som det er på sin plass å feire: det forblir en evig sannhet at å møte opp er halve seieren, og at en medaljør også har beseiret alle de som glimtet med sitt fravær (hilsen sølvmedaljør bak 2021s Norgesmester og kongepokalvinner i gresk-romersk bryting).
I de letteste to kvinneklassene for dagen hadde vi totalt seks utøvere: i 73kg fikk mangegangers medaljør fra internasjonale mesterskap og en av de beste norske sumobryterne gjennomtidene #24 Rikke Juell Bugge fra Sp.09 selskap av #83 Eva Marit Skeie fra Sp.09 og #71 Caroline Wergeland fra Halden AK. Og den laveste vektklassen ble 65kg kvinner, så #72 Valdine Heggelund Jørstad fra T&IL National kunne få selskap av #74 Maja Aanestad fra Haugesund Rugbyklubb fra 60kg-klassen og #41 Liz Hjelle Jenssen fra 55kg-klassen. Alle seks møttes så i kvinnenes super-mellomvekt, som inkluderte alle utøverne under 73kg. Det ble mange spennende oppgjør, og selv om rikke vant begge gullmedaljene på sikkert vis, imponerte Caroline virkelig med å sikre seg sølvmedaljen i super-mellomvekt. I vektklassen 73kg måtte imidlertid Caroline se seg slått av Eva, som gjorde sin beste opptreden i sumoringen til nå, og fikk kombinert god sumoteknikk med en sterk judobakgrunn.
I den laveste vektklassen var det den letteste – og mest rutinerte – utøveren som gikk av med seieren: Liz Hjelle Jenssen utviste utmerket teknikk, og tok hjem gullet 65kg. Med ingen i vektklassen og to medaljer fra årets øvrige Europacuper å skilte med, kunne hun også krones til sammenlagtvinner av Europacupen 2025 i kvinner 55kg. Maja og Valdine kjempet også godt, og viste gode tekniske fremskritt siden tidligere. I oppgjørene mellom dem i 65kg var det Valdine som gikk seirende ut.
De lette kvinnene imponerte også under åpenvektturneringen, hvor Rikke tok sitt tredje gull for dagen, og Caroline klinka til og tok seg helt til finalen i sitt første år som deltakelsesberettiget i seniorklassen. Caroline var mye mer stødig denne gangen enn hun var tidligere i år, og viser at hun lærer fort og godt, og kan ha en virkelig lysende fremtid i idretten vår. Victoria Grønfur var en til som virkelig imponerte ved å ta seg helt til bronsefinalen, og vinne den. Dette til tross for at hun fartet av gårde til Voldsløkka etter kampene i vektklassen hennes for å spille to kamper i Norgescupen i rugby 7s, før hun kom tilbake for å bryte åpenvekt – at sumobeltet var på før rugbysokkene var av sier sitt om timingen: den dama er helt vill. Det ble også en veldig jevn og god kamp i den andre bronsefinalen i åpenvekt mellom vår Karin Boine og Monika Skiba fra Polen, hvor Karin gjorde seg fortjent til en veldig hederlig 5.-plass i klassen med 13 deltakere.
I herrer 92kg så vi endelig vår #38 Truls Thue fra Moss AK returnere til sumoringen. Han er en bryter med en kjempesterk fysikk og sterke bryteferdigheter, som vi fra Norge alltid gleder oss til å se i sumoringen, og som våre utenlandske venner og konkurrenter aldri gleder seg til å stå ovenfor. I sin vektklasse, var Truls helt suveren. Kampen om sølv, bronse, og 4.-plass ble hard, med både kamper og omkamper mellom vår rekrutt Mattis Gustavsen fra Kristiansand BK, vår # 77 Sander Grimsrud Johansen fra Fredriksten BK, og en tilreisende engelsk utøver med sterk judobakgrunn. Til slutt ble det Mattis som gikk seirende ut – han tok med seg den sterke formen og råskapen som nylig sikret ham medalje i NM i sandbryting inn i sin første sumoturnering for det norske seniorlandslaget. Sammen med klubbkamerat og navnebror rekrutt Sander Waglen endte Sander GJ utenfor pallen denne gangen. Gutta fra Halden viste sterkt pågangsmot og brøt helhetlig godt, men hadde ikke helt marginene med seg i de avgjørende kampene.
En fra Fredriksten BK i Halden som gjorde det kjempesterkt var Sumolandslagets # 80 Mads Disen i herrenes 85kg. Mads sjokkerte alle tidligere i år ved å ta seg til bronsefinale og 5.-plass under EM i Budapest etter repechageseier mot Aserbajdsjan, og har jobbet godt og dedikert med sumoteknikk gjennom sommeren og høsten. Han gikk denne gangen helt til topps i herrenes 85kg, hvor våre tre norske fikk selskap av utøvere fra Polen, Finland, og Italia. At Mads stoppet polakken i finalen er særlig sterkt: hans motstander ble U18 Europamester forrige helg, tok sølv under U18 VM to uker før det, og tok EM-gull i flere alders klasser i 77kg under U21, U23, og senior EM i Budapest tidligere i år. Nok en sterk prestasjon ble levert av vår #61 Sander Greenberg Bergheim fra Sp.09, som kapret en bronsemedalje foran italieneren. Med sin bakgrunn fra dansing har Sander en imponerende kroppsbeherskelse, og særlig forarbeidet hans på kanten av ringen skaper stadig trøbbel for motstanderne. Vår #4 Martin Dalsbotten fra Kolbotn IL Bryting fikk ikke teknikken helt til å sitte i kampene hans i vektklassen, men kom snart sterkere tilbake i samlekategoriene super-mellomvekt og åpenvekt.
I herrer 77kg hadde vi fire karer i aksjon. Sumolandslagets #93 Agid Zeto fra Torp IF og rekrutt Ivar Baarstad fra Sp.09 hadde begge flere tette kamper mot sine lagkamerater og mot motstandere fra Italia og Skottland. For Agid var energien og kraften helt på topp, og han gjorde mye bra, men det gjenstår enda litt på finteknikken for vår unge lovende utøver fra Torp. Ivar hadde flere tette og spennende oppgjør, og imponerer stadig som en utøver som begynte med sumo etter fylte 50 og bare blir bedre og bedre. Men det var vår #75 Magnus Vang Baarstad fra Lørenskog BK som vant Baarstad-familiens far-og-sønn-oppgjør i bronsekampen etter meget sterk bryting. Og i finalen var det vår #76 Andreas Gloppen fra Sp.09 som gjorde sin beste turnering til dags dato og stakk av med gullmedaljen foran en italiener som virkelig hadde sett for seg en seier. En sterk jobb gjort av våre 77kg herrer dette.
I den letteste herrevektklassen ble det et tøft selskap for vår rekrutt fra Fredriksten BK i Halden, Henri Vikestad. Henri har god sumoteknikk, og har gjort store fremskritt siden han debuterte på NM på hjemmebane tidligere i år. Men han stod ovenfor vår #27 Erik Bjørgen fra Sp.09 og rekrutt Tobias Arnesen fra Torp IF – to sterke brytere som kan bli rent for meget for mange og enhver. Kampen om gullet ble altså mellom Erik og Tobias. Erik er en av Norges klart mest rutinerte sumobrytere og en uvurderlig brikke i det norske Sumolandslaget: han ble passelig nok hedret med Utøvernes Pris i etterkant av arrangementet, for hans bistand til alle rundt ham over lang tid. Tobias er ny i sumobryting, men ikke i bryting: han har 2 NM-gull og 7 NM-medaljer fra gresk-romersk, og etter å ha vært på VM i sandbryting med ham i både 2017 og 2018, vet jeg at det er en mann med sterke ferdigheter. Det ble en lang kamp om toppen av pallen mellom Erik og Tobias – en av de lengste sumokampene jeg har sett – men til slutt vant grenspesifikk rutine frem, og Erik gikk seirende ut.
I herrenes super-mellomvekt imponerte Tobias igjen, ved å blant annet danke ut 92kg-utøveren fra England. En annen som imponerte sterkt var Sander Greenberg Bergheim, som vant mange kamper mot både norske og utenlandske utøvere før han sikret seg en bronsemedalje. Og det ble en fin 5.-plass til Martin Dalsbotten, etter flere sterke kampseiere. Men det var den hel-norske finalen som virkelig bragte show og spenning: gullmedaljør fra 85kg Mads Disen skulle møte gullmedaljør fra 92kg Truls Thue i et klassisk oppgjør mellom uortodoks teknisk-taktisk utspekulert sumobryting og eksplosiv styrke med base i gresk-romersk bryting. Det ble en lang og spennende kamp som ga publikum akkurat det type oppgjør som utgjør sumobryting på sitt beste. Men til slutt var det Mads som landet oppå Truls, da sistnevnte forsøke å redde inn seieren med et siste-liten krysstak på kanten av ringen.
Og så, herrenes paradegren: åpen klasse. Deltakerlista i vektklassen uten øvre eller lavere vektbegrensning viste verdien av den ny-prøvde super-mellomvekt: med 19 deltakere var åpen klasse herrer turneringens nest antallsrike kategori, bak den 20-mann dype herrer super-mellomvekt. Men flere norske fra de lette vektklassene gjorde det sterkt: Andreas Gloppen og Martin Dalsbotten sikret seg blant annet hver sin 7.-plass, og Mads Disen imponerte igjen med å sikre seg en bronsemedalje. Men igjen var det en hel-norsk finale som skulle by på et spennende oppgjør verdig avslutningen på den Europeiske internasjonale sumosesongen. Gullmedaljør fra tungvekt André Castellan skulle møte gullmedaljør fra 100kg Simen Solibakke Ramsland. Nok engang et oppgjør mellom styrken og koordinasjonen til en bjørn fra gresk-romersk brytings dype skoger, mot spesialkunnskapene til en rutinert og dedikert sumoteknikker som har vist stadig progresjon siden han startet med idretten vår i alder 22 rett etter Covid. Igjen, en tett og lang kamp i sumosammenheng, som ga oss alle den spenningen vi ønsker oss fra en åpenvektfinale. Med et sterkt kast på kanten, ble det imidlertid Simen Solibakke Ramsland – fotballspissen fra Horten FK, så vel som sumobryteren fra Sp.09 – som tok hjem sin andre gullmedalje for dagen.
Banketten på stevnehotellet Olavsgaard ble også helt super, da vi alle kunne le og ha det hyggelig sammen, i lystig lag med våre tilreisende venner og konkurrenter. Vi fikk delt ut utøvernes hederspris også til Liz Hjelle Jenssen, som på alle måter har gjort seg fortjent til å bli hedret av hennes lagkamerater. Det var en veldig hyggelig kveld.
Vi fikk mye skryt for dette arrangementet: særlig for effektiviteten og den hyggelige stemningen. Det var et par punkter i planleggingsfasen vi kunne gjort annerledes for å sikre at Europacupens finalerunde ble enda større. Og de endringene skal vi gjøre, når vi arrangerer dette igjen neste år. Men for nå, kan vi klappe oss selv på skulderen. Europa er imponert over Norge, som kan stille et såpass stort og bredt lag til en internasjonal seniorturnering at alle tilreisende er garantert en god turnering – og at vi at på til klarer å underholde våre gjester såpass at de syns turnering i Norge er årets høydepunkt. Det handler om miljø og lagfølelse: den viktigste verdien vi har. Det er hovedingrediensen som sikret oss alle 15 gullmedaljene som ble delt ut denne helgen, samt 11 sølvmedaljer, og 14 bronsemedaljer. Det er kraften som ligger i å være verdens godeste lag.»