Verdensmesterskapet for senior i sumobryting gikk av stabelen i Tokyo, Japan 8. oktober. Norge stilte med en stor tropp på 9 utøvere og 1 dommer, og det ble et spennende mesterskap med mange gode norske prestasjoner.
Hovedtrener for Sumolandslaget, Sigmund Røtnes Widerberg, har følgende å melde:
«Dette har vært et fantastisk VM for oss. Viktigst av alt er det at alle utøverne våre har vært flinke til å støtte hverandre gjennom hele mesterskapet, og at alle har vært flinke til å bidra positivt til det sosiale miljøet i laget. Det er vår viktigste suksessfaktor, og her har vi nok en gang lykkes fullt ut. Det er så godt å se, og det gjør meg ordentlig stolt. Vi er verdens godeste lag av en grunn.
En som presterte for Norge fra mesterskapets første dag var dommer Anders Grizzly Fægri, som hadde dette som sitt første internasjonale dommeroppdrag. Vi var spente på forhånd på hvor mye han skulle få dømme: vi vet at Anders er en dyktig og kompetent dommer som tar oppgaven på alvor, men han har til nå vært ukjent for det internasjonale dommermiljøet. Ukjent kan vi imidlertid trygt si at han ikke er lengre. Anders fikk først dømme under Asiamesterskapet på lørdag formiddag, og ble med det første norske til å noensinne dømme sumobryting i Japan. Der gjorde han en så god jobb at han fikk dømme junior VM på lørdag ettermiddag – nok en milepæl som første norske. Og basert på kvaliteten på dommergjerningen på lørdagen, ble han også valgt ut til å dømme senior VM på søndagen, finalestevnet inkludert. Anders viste også tydelig hvorfor det er så viktig for et lag å ha med seg dommere på turnering: under lagkampen til kvinnene hadde arrangøren registrert feil lagoppstilling for Norge, og uten Anders sin tilgang som dommer er det høyst usikkert om Norges protester hadde nådd frem til lyttende ører. Men det gjorde de, og Norge fikk bryte med rett lagoppstilling. En historisk og verdifull prestasjon av lederen av Dommerutvalget vårt dette, og Anders har all grunn til å være skikkelig stolt av egne prestasjoner under Sumo VM.
Cathrine Frilseth fra Gjerdrum Atletklubb har også all grunn til å være stolt. Hun tok seg til semifinalen i kvinnenes åpenvekt klasse etter seier mot den samme ukrainske utøveren som hun knepent tapte mot i EM – en av verdens aller beste kvinnelige sumobrytere. Hun tok så en kontrollert seier mot Mongolia i semifinalen, før hun måtte gi tapt mot Japan i finalen. Men det er over 20 år siden sist Norge tok medalje på Sumo VM, og en sølvmedalje til Cathrine er kjempestort. Hun tok for øvrig også to kampseiere i lagkampene, mot både Italia og Kinesisk Taipei (/Taiwan). Cathrine har hatt en helt vanvittig utvikling gjennom året, og hun bryter stadig bedre. Hun blir kjempespennende å følge med på i tiden fremover. Hun er nå kjent i hele sumo-verden som en svært vanskelig motstander å møte, og det med rette.
Nok en sølvmedalje til Norge ble det med Pernille Rojahn Oddlien fra Sp.09, som tok seg til semifinale etter seier mot Estland, og videre til finale etter seier mot USA. I finalen ventet Ukraina, som ble for tøff, men Pernille som sin lagvenninne Cathrine sikret Norges første VM medalje på over 20 år, og det attpåtil en sølvmedalje. Hun vant for øvrig også over Italia i lagkonkurransen. Pernille startet med sumobryting som 18-åring etter en ungdomskarriere i håndball, og har gjennom de siste 6 årene vist at man kan gå fra å være ukjent med kampsport til å bli en av de beste i verden i sumobryting om man bare har viljen til å jobbe for det. Sånn sett er hun en inspirerende utøver og et godt forbilde for unge utøvere der ute. Jeg er imponert over pågangsmotet hennes og det hun har fått til.
Ramona Eriksen fra AK-54 Vardø gjorde også en fabelaktig turnering. Hun veier godt under 50 kg, men brøt i kvinnenes letteste VM-vekt: 65kg. Vi var veldig spent på hvordan dette kom til å gå på forhånd. I ettertid kan vi konstatere at det gikk over enhver forventning. Hun møtte polakken som fikk sølv i første kampen og kjempet godt, men måtte gi tapt. Men så slo hun Italia. Og så Mongolia. Og med det var hun gjennom repechage og i bronsefinale i sitt første Sumo VM, i en vektklasse hvor motstandere alle var 30% tyngre enn henne. Hun plukket så med seg nok en kampseier i lagkampen mot Italia, før hun skulle møte Japan i bronsefinalen i 65kg under finalestevnet. Hun kjempet bra der og, men japaneren ble for sterk. Men likevel: 5. plass på VM i 65kg er en bragd Ramona kan være stolt av. Jeg tilskriver dette sterke resultatet til Ramonas jevne og målrettede arbeid med sumoteknikk, og hennes gode og positive innstilling. Hun imponerte virkelig under dette mesterskapet, og hadde det gøy hele veien gjennom. Et ypperlig eksempel på alt det vi står for som lag.
En annen som virkelig imponerte mot tyngre motstandere var Joakim Rusvik fra Sp.09 som brøt i herrenes åpenvekt. Han veier selv rundt 100kg, og brøt mot motstandere som veide mellom 40 og 70 kg mer enn ham. Men det stoppet ikke Sumolandslagets mest rutinerte utøver fra å vise seg fra sin beste side. Han startet med å slå en stor mann fra Brasil i åpningskampen. Så hadde han en lang og spennende kamp mot Kinesisk Taipei (/Taiwan) som han var nære på å vinne, men måtte se seg slått til slutt. Men så kom han tilbake i repechage og slo Egypt, før han måtte gi tapt for en veldig sterk bryter fra Japan i kampen om å komme til bronsefinalen. Joakim representerte også Norge i lagkampene mot henholdsvis Japan og Polen, men mot tungvekterne på disse lagene nådde han ikke opp. Men det står enorm respekt av de to kampseierne Joakim oppnådde på VM i herrenes åpenvekt. Han har ikke fått mulighet til optimale forberedelser forut for mesterskapet, og at han likevel bryter så bra som han gjør sier noe om hvor ekstremt ferdighetsfull han faktisk er.
Brage Mørk fra Sp.09 var Norges mann i tungvekt under mesterskapet. Han åpnet mot en av verdens beste tungvektere fra Polen, og måtte se seg slått. Men han tok en god og kontrollert seier mot India i repechage, hvor han utviste meget god sumoteknikk. Det ble imidlertid for tøft mot neste motstander fra Georgia, og i lagkampene mot Japan og Polen. Men Brage tar med seg en svært aktverdig kampseier hjem og gjorde også en god figur i kampene hvor han måtte gi tapt for sterkere motstandere, og med sine snaue 125kg vil jeg si Brage har gjort et godt mesterskap i den stadig tøffere tungvektsklassen. Han er for øvrig 47 år og blir bare bedre og bedre, hvilket det står respekt av.
André Groseth fra Follo Kampsport hadde lagkonkurransen som sin eneste disiplin. Der ble Japan for tøff i første kamp, men han stod godt imot representanten fra det som skulle bli et ubeseiret japansk herrelag. Mot Polen hadde han en lang og jevn match mot en god og rutinert bryter, men som han til slutt måtte gi tapt. Likevel et godt første VM av André dette.
Simen Nordlie Kristensen fra Sp.09, Kim Erik Valentin Svensson fra Ski Bryteklubb, og Truls Thue fra Moss Atletklubb hadde ikke dagen under VM dessverre. Simen gikk i klinsj med en sterk iraner i 115kg, og gav en god kamp, men måtte se seg slått. Kim, som normalt bryter i 92kg, møtte Ungarn i første runde av herrenes 100kg, men fant ikke helt rytmen, og ungareren fikk dyttet ham ut. Truls forsøkte seg på en rask avgjørelse med et kast i sin åpningskamp mot Australia, men skled med bakfoten under utførelsen og landet i bakken før sin motstander. Motstanderne deres klarte ikke å sikre repechage for våre herrer i 85kg, 100kg, og 115kg, og med det var VM over for Truls, Kim, og Simen. Sånn er sumo: ett feiltrinn kan være nok. Brutalt og bittert noen ganger. Men alle tre skal ha skryt for at de var flinke til å støtte lagkameratene sine umiddelbart etter at de selv var røket ut, og at de ikke lot det negativt påvirke laget. Vi har alle hatt dårlige dager i ringen, og hvordan vi takler det sier mye om hvem vi er som utøvere. Truls, Kim, og Simen får 10/10 i min bok for hvordan de opptrer som medlemmer av laget vårt også i motgang. De er i så måte gode forbilder for de yngre utøverne våre, og det fortjener de skryt for.
Skryt skal også gis til Erik Bjørgen fra Sp.09, Chris Borg og Maria Theresa Gaikonen fra Gjerdrum Atletklubb, og landslagssjef for Sumolandslaget Tom Sandstad. Sumo VM er et skikkelig sirkus, og oppfølgingen av utøverne lar seg ikke gjøre av én person alene. Chris, Erik, og Tom var helt uvurderlig for meg i den sammenheng, og Tom håndterte også det viktige ad hoc representasjonsarbeidet opp mot de andre lagene, representantene for IFS, delegasjonen fra den norske ambassaden i Tokyo som kom og så på, og andre VIP-er som ville ha kontakt med Norge. Maria Theresa tok bilder, utførte støttetjenester, og var en viktig kontakt opp mot supporterne våre på tribunen – viktig arbeid for publisiteten for norsk sumo. Disse menneskene var helt nødvendige for at maskineriet som er det norske sumolandslaget skulle fungere, og på stevnedagen fungerte deres funksjoner optimalt. Arbeidet de gjorde er viktig og verdifullt, og de har alle vært delaktige i å muliggjøre prestasjonene nevnt ovenfor.
Med tanke på det utenomsportslige, vil jeg gjenta at jeg er skikkelig fornøyd med det gode miljøet vi har fått til i laget. Godt miljø av den typen vi har skaper seg ikke selv, og det er et resultat av den aktive innsatsen som gjøres av hvert enkelt av lagets medlemmer på trening hver uke og hver gang vi er ute på tur. Her er gjengen som er Sumolandslaget utrolig gode, og det gir meg mye stolthet.»