Lørdag gikk første runde av Europacupen i sumobryting av stabelen i Vinni, Estland. Europacupen i sumobryting 2025 har tre runder: Estland har den første, Polen har den andre 10. mai, og Norge har den siste og avsluttende 4. oktober. Nytt av året er at sammenlagtvinneren i hver vektklasse for året vil få tildelt et gravert krus – en faktisk «European Sumo Cup» – mens sammenlagtvinneren for årene 2025, 2026 og 2027 vil få et fett mesterbelte.
Denne lørdagen var det altså første runde som ble avholdt. Norge var representert med tre utøvere: Sumolandslagets #41 Liz Hjelle Jenssen fra Sportsklubben av 1909, #34 Cathrine Frilseth fra Gjerdrum Atletklubb, og rekrutt Thorvald Andresen fra Lærdal IL Handbak. Med som dommer var #22 Anders Grizzly Fægri fra Sp.09, hovedtrener #29 Sigmund Røtnes Widerberg tok seg av trenergjerningen, landslagssjef for sumo #9 Tom Sandstad var delegasjonens leder, og Thorvalds sønn Thor var med som supporter. Hovedtrener Sigmund har følgende å melde fra europacupturneringen:
«Det har vært en veldig god turnering for oss dette, både sportslig og sosialt. Man må huske at de aller beste i Europa er å finne på europacupturneringene, og mange fra verdenseliten var representert. Det florerte av tidligere og regjerende verdensmestere blant de innveide, og det var svært høyt teknisk nivå på mange. Det største laget denne gangen var Ukraina. De er også Europas sterkeste sumo-nasjon, og stakk av med flest medaljer. Vertsnasjon Estland hadde også med en aktverdig delegasjon, og det var gledelig å se et stort lag fra Italia med to-sifret antall deltakere. Jeg snakket med de italienske lederne, og de avslørte at de håper å øke europacupen til fire runder neste år med et stopp i Palermo, Italia – og det håper jeg de får til. Med kvantitativt mindre delegasjoner fra Finland, Georgia, Tyskland og oss, var det duket for en god runde med høy-kvalitets sumobryting med syv nasjoner.
Før jeg kommer til utøvernes prestasjoner, må jeg få skryte av innsatsen til vår dommer Anders Grizzly Fægri: han dømte de aller fleste vektklassene gjennom hele dagen og var på matta i de fleste kamper. Ordentlig stødig og god, og ledet alle kampene på en trygg og riktig måte. Han var litt uheldig da en utøver tråkket på foten hans, og han snublet – det går fort i sumobryting, og det er ikke mye plass inne i sumoringen. Men han hentet seg godt inn igjen, og det er bred enighet om at Anders er en av de beste ringdommerne i Europa. En flott prestasjon av vår mann i hvitt.
I herrenes tungvekt og åpenvekt hadde vi Thorvald Andresen fra Lærdal IL Handbak. Jeg er veldig glad for at vi har fått med Thorvald i herrer tungvekt: vi har manglet en på den plassen internasjonalt en stund, og vi har manglet et sumomiljø i Sogn-regionen. Nå har vi en kar som fyller begge disse rollene for oss, og det er helt supert.
Sportslig ble det tøft for Thorvald: i både tungvekt og åpenvekt trakk han en mange ganger verdens- og Europamester fra Ukraina, som har vært verdens beste i 115 kg lenge før han nå har gått opp til tungvekt. Det gikk bedre i den andre matchen mot ham enn i den første, som er en fremgang vi tar med oss – ett skritt av gangen, så blir det bra. Det ble ikke repechage i åpenvekt, og i tungvekt møtte Thorvald en finne som hadde lagt en god plan og fikk vippet vår mann på hælene og ut av ringen.
Men vi må huske at målet for dagen for Thorvald var å få kjenne på det øverste internasjonale nivået i herrer tungvekt, for å få føle på hva det er han har å konkurrere mot. Og det fikk vi gjort – med smil og moro og god sportsånd. Der var han god.
Veldig hyggelig at Thorvald hadde med sønnen sin, Thor, også. En kvikk ung gutt som bistod oss godt under turneringen og beriket det sosiale miljøet under hele turen. Han har vi gjerne med på tur igjen.
I kvinner 55 kg hadde Liz i utgangspunktet én motstander. Men siden de også var to i klassen under (50 kg), lot de utøverne i de to vektklassene gå ekstrakamper mot hverandre i tillegg, så de fikk tre kamper hver. Det var en god løsning, som ga litt mer kamptrening. Det er jo det vi er her for, tross alt.
Liz tok litt lett på den første fra 50 kg og ble overrasket da motstanderen dro til med en vipp på kanten, som resulterte i et tap i den første ekstrakampen. Liz våknet litt av det, og i kampen etter dyttet hun kontaktmotstanderen ut av ringen (som senere ble vinneren av 50 kg-klassen). I vektklasse-kampen i 55 kg var Liz nok en gang kontant og sterk, og sikret gullmedaljen uten et snev av tvil om kampens utfall. Liz tar med det gull i europacupens første runde i Estland for tredje gang – fjerde året på rad med medalje. Det er meget bra.
Dagens store høydepunkt var likevel prestasjonene til Cathrine Frilseth i kvinnenes tungvekt og åpenvekt. Cathrine har sølv fra VM to år på rad og en hel haug med EM-medaljer og andre internasjonale medaljer fra de siste par årene – men dette var uten tvil hennes beste turnering til nå.
Hun tok seg først til finalen i tungvekt etter å ha slått en tysker som har 10 års rutine på topp internasjonalt nivå og er mye større og tyngre enn Cathrine. I finalen møtte hun dobbelt regjerende verdensmester fra Ukraina – som til vanlig bor og trener sumo fulltid i Japan, men hadde flydd inn for anledningen. Cathrine ga henne sterk motstand, og det ble en langt jevnere kamp enn det man vanligvis ser i kampene til ukraineren. Cathrine måtte gi tapt til slutt, men det var en kamp som viste at hun er mye nærmere verdenstoppen nå enn da hun tapte mot samme motstander i EM-finalen i fjor.
Men det var i åpenvekt Cathrine virkelig kunne skinne: de var fem kvinner som ville bryte i klassen uten øvre eller nedre vektbegrensning, og Cathrine skulle få fire gode kamper. Først ut mot en polsk utøver Cathrine har både vunnet og tapt mot før – en dame med mange medaljer og mye rutine. Cathrine tok en smart seier med en vipp på kanten. 1-0. Så ut mot tyskeren igjen. Cathrine traff henne hardt forfra, og så dro henne ned – akkurat slik vi har jobbet med på trening. 2-0. Så ny kamp mot tungvektsmesteren fra Ukraina. Og i denne kampen var oppgjøret enda nærmere. Det var tydelig at ukraineren fant Cathrine vanskelig å hanskes med, og overtaket vippet litt frem og tilbake, før Cathrine igjen måtte gi tapt. Ok, 2-1, men vi har funnet utnyttbare sårbarheter hos verdens beste og er fortsatt med i kampen om sølvmedalje i åpenvekt – det er topp måloppnåelse!
I kampen om sølvmedaljen møtte Cathrine gullmedaljøren fra kvinnenes 80 kg fra Ukraina – den eneste ikke-tungvekteren som stilte i åpen, og en dame Cathrine tapte for da de møttes i kvartfinalen i åpenvekt under europacupturneringen på Gjerdrum i november 2024. Det ble en uhyre spennende kamp, hvor ukraineren forsøkte alle mulige åpninger for å få vippet Cathrine av pinnen. Men Cathrine brøt både smart og sterkt, og da hun fikk et godt nok tak i motstanderen, trakk hun henne på seg, løftet henne opp, og satte henne kontant ned så hun ramlet baklengs ut av ringen. 3-1, og nok en sølvmedalje til Cathrine. Skikkelig sterkt.
Jeg må også takke vår gode landslagssjef Tom Sandstad for den flotte jobben han har gjort som delegasjonsleder under hele turen. Han utfyller meg så godt på alle områdene hvor jeg ikke kan strekke til alene, og han er en helt topp mann å dra på tur med. Og det er de andre fem også: flotte representanter for verdens godeste lag, hele gjengen!
Vi dro inn til Tallinn for mat, hygge, sosialt samvær og sightseeing etter turneringen. Det er en tradisjon vi startet med i 2023, og det var kjempegøy denne gangen, som de to foregående årene. Vi fikk dyrket lagmiljøet vårt med litt team-building – og det er viktig, for lagmiljøet er det viktigste vi har.
Nok en flott tur med verdens godeste lag. Jeg gleder meg til neste gang!»