Forrige uke var Norges Bryteforbunds landslag i sumobryting på treningssamling i sportens hjemland, Japan. Det norske Sumolandslaget mottok i fjor sommer invitasjon fra laget Kandai – som representerer Osakas Kansai University i den japanske universitetsligaen – om å sende en delegasjon til dem for en felles treningssamling. Og gjennom høsten 2024 og nyåret 2025 har den norske landslagsledelsen og Kandai vært i dialog om å finne et opplegg som passer begge parter. Partene kom til enighet om følgende opplegg: syv utøvere fra Norge skulle komme til Osaka for å kjøre ni økter på fem dager sammen med utøverne fra Kandai.
Den norske troppen bestod av følgende utøvere fra Sumolandslaget:
# 24, Rikke Juell Bugge, fra Sportsklubben av 1909.
# 27, Erik Bjørgen, fra Sportsklubben av 1909.
# 34, Cathrine Frilseth, fra Gjerdrum AK.
# 39, Ramona Eriksen, fra AK-54 Vardø.
# 53, André Groseth, fra Follo Kampsport.
# 60, Sander Valle, fra AK-54 Vardø.
# 62, Theo Grønland, fra Fredriksten BK.
Sumolandslagets hovedtrener, # 29 Sigmund Røtnes Widerberg, fungerte som reiseleder for den norske delegasjonen. Han har følgende å melde fra treningsoppholdet:
«Jeg var minst like spent som utøverne når vi reiste ned dit. Selv om jeg hadde gjort mye undersøkelser om hvem Kandai var og hva slags utøvere de hadde, og hadde fått på plass bekreftelser på de viktigste logistikkmomentene for opplegget på forhånd, så visste jeg ikke helt hva vi gikk til. Jeg har vært på treningssamling i med et japansk universitetslag én gang tidligere, men det var et annet lag, i en annen by, avtalt på annet vis, og fem år tilbake i tid. På lik linje med utøverne var jeg derfor litt usikker på hva som ventet oss. Men «intet våger, intet vinner» som de sier: man må tørre å prøve for å vinne – det være seg i kampens hete eller i ledelsen av laget.
Det viste seg å være et godt og hyggelig lag som ventet oss. Utøverne til Kandai matchet våre utøvere ganske bra: de varierte i størrelse fra ca. 65kg til ca. 130 kg, og var flinke til å justere intensitet under sparringen til å passe med de som de gikk mot. Det viste seg også at Kandais hovedtrener, så vel som flere av utøverne, har et godt forhold til våre venner fra det ukrainske sumolandslaget. Det åpner for spennende muligheter for tre-parts-samarbeid på sikt – utover at det alltid er morsomt å oppdage at man har felles venner med folk på andre siden av verden. Det var også forfriskende å møte holdninger om at internasjonal sportssumo (med vektklasser, kvinneklasse, og VM for landslag) var minst like viktig for dem som profesjonell sumo. Samlet sett lover dette veldig godt for fortsatt samarbeid med Kandai også i fremtiden. Det er jeg veldig fornøyd med. Slike kontakter er gull verdt på sikt.
Det er ofte en utfordring å finne god sparring fra andre kvinnelige utøvere for våre kvinnelige utøvere: sumo for jenter og kvinner er voksende i Japan og på verdensbasis, men henger fortsatt kvantitativt litt bak hva som er tilgjengelig for gutta. Kandai løste den situasjonen fint: de hadde selv én kvinnelig utøver som var med på de siste fire øktene, den første økta hadde de hentet inn tre kvinnelige utøvere fra et av de beste damelagene i universitetsligaen (Ritsumeikan, ca. 90 minutters reisevei unna) som våre damer fikk uavbrutt 45 minutter sparring med, og resten av øktene tilpasset de japanske gutta hvordan de brøyt så våre kvinnelige utøvere skulle få den type sparring som de trenger.
Rikke, Cathrine, og Ramona er alle tre sumobrytere i verdensklasse, og det å få til sparring for dem som kan gjøre dem enda bedre er en en høyt prioritert (dog utfordrende) oppgave for oss i landslagsledelsen. Fra det jeg så av deres tekniske utvikling under samlingen – og basert på hva jeg har hørt av tilbakemeldinger fra dem – mener jeg vi lyktes med dette denne gangen. Det er jeg meget fornøyd med. Våre tre kvinnelige utøvere fortjener også skryt for det gode pågangsmotet og den sterke innsatsen gjennom alle ni øktene. De viste fram norsk sumobryting fra vår beste side, og jeg er sikker på at de ved å delta på denne samlingen på den måten de gjorde har bidratt litt til å styrke oppslutningen om sumobryting for kvinner i Japan.
Våre herrer – Erik, André, Sander, og Theo – presterte også veldig godt under hele samlingen. De var gode treningspartnere og sterke motstandere for japanerne under sparringen. Det var tydelig at våre verter fikk mye ut av å trene med oss, på lik linje med at vi fikk mye ut av å trene med dem. Jeg er veldig glad for at vi fant et lag å trene med som ca. matchet oss i både vektklasser og bryteferdigheter. Det la grunnlaget for bedre sosialt samvær mens vi var der, og et bedre samarbeid på sikt.
Mange lag som drar til Japan for å trene, finner enten en proff stall eller et av de topp rangerte universitetslagene å trene med – og blir sett på som brysomme turister av vertskapet. Det var ikke tilfellet for oss denne gangen: det var tydelig fra økt nummer én at de så våre utøvere som verdige treningspartnere. Og det skyldtes i stor grad at utøverne våre klarte å matche japanerne på intensitet og ferdighet. Jeg er stolt av utøverne våre for dette – gutta så vel som jentene. Deres sterke innsats har både løftet dem ferdighetsmessig, og styrket omdømmet til det norske Sumolandslaget som helhet.
I det sosiale domenet, hadde vi også en veldig god opplevelse. At utøverne og lederne til Kandai var så ivrige på å finne på sosiale ting sammen med oss – noe hver dag; enten lunsj eller middag sammen; og en uforglemmelig runde karaoke etter siste økt – henger sammen med den gjensidige respekten og vennskapet vi jobbet for å bygge opp før og gjennom samlingen. Igjen må jeg understreke hvor viktig utøvernes innsats på treningsfeltet var for å bygge opp dette samholdet. Men også hvor åpne, nysgjerrige, ivrige, og vennlige våre utøvere var med våre verter, påvirket samholdet i svært positiv retning. Vi har som ambisjon å alltid være verdens godeste lag, og det klarte vi å være denne gangen også. Det gjorde turen til en veldig god opplevelse: for meg, er Sumolandslaget definitivt verdens godeste reisefølge.
Jeg vil også takke foreldrene til Theo – Pia og Bjørn Andreas – som var med på turen. Det er skikkelig kult når de nærstående til utøverne våre engasjerer seg i lagmiljøet vårt, og blir med på reisene våre. De beriket det sosiale miljøet, og var morsomme å reise med. Takk også til vår venn Kristoffer som bor i Tokyo (som de fleste av oss dro innom på veien hjem) og klarte å vise oss en side av byen som vi ikke hadde sett ellers. Det er slike opplevelser som gjør turene våre minneverdige!
Det neste som skjer for oss som lag nå, er treningssamling og internturnering i Bjølsenhallen i Oslo 29. & 30. mars, turnering i Tyskland 12. april, ny samling og internturnering i Bjølsenhallen 26. & 27. april, Europacup i Polen 10. mai – før vi reiser med et stort og godt lag til EM for U21, U23, og senior i Hungarn 22. til 26. mai. Det er duket for en vanvittig kul vår-sesong – det gleder jeg meg til!»