Langhelgen 23.-25. mai ble årets største begivenhet i sumo-Europa avholdt: U21, U23, og senior Europamesterskapet ble arrangert i Budapest, Ungarn. Og med en stor tropp på 31 utøvere, 2 dommere, 1 trener, 2 stykk VIPer, og oppunder 20 supportere var det en stor norsk tropp som reiste til den ungarske hovedstaden for å oppleve dette. Hovedtrener for Sumolandslaget, # 29 Sigmund Røtnes Widerberg, har følgende å rapportere fra mesterskapet:
«I år som i fjor var Sumo EM et skikkelig sirkus: på den positive siden, var det en flott idrettsopplevelse for medlemmene av den store troppen vår, som jeg tror (og har hørt) har gitt mersmak for alle involverte. På den negative siden, har europeisk sumo en lang vei å gå for å bli det type ryddige, regeldrevne internasjonale forbundet som det øverste styreorganet for idretten vår bør være. Men tatt i betraktning at Norge har prestert svært godt på det sportslige, og har gjort viktig arbeid gjennom hele mesterskapet for å sikre at styringen av europeisk sumobryting blir gradvis bedre og ryddigere, kan jeg si at mesterskapet helhetlig har vært en stor suksess for Norge.
På ledelsessiden stilte vi veldig sterkt i år, med både leder av Sumokomiteen i NBF Rolf Røtnes, og Sumolandslagets # 9, landslagssjef Tom Sandstad, representert ved det norske flagget på VIP-bordet. Gjennom hele mesterskapet gjorde de viktig arbeid for Norge. Både med samhandling og dialog med våre samarbeidspartnere i det europeiske sumomiljøet, så vel som gjennom viktige avgjørelser om hvor vidt sportslige protester skulle legges inn og representasjonsarbeid for oss på viktige arenaer som generalforsamlingen søndag morgen. De gjorde begge en utmerket jobb for Norge i deres roller, og sørget for at vi nok en gang tok et steg oppover på innflytelsesstigen i vårt internasjonale idrettsmiljø.
To karer som presterte for oss gjennom hele mesterskapet, tre lange dager til ende, var våre dommere: Sumolandslagets # 22 Anders Grizzly Fægri fra Sportsklubben av 1909, og vår # 5 Hans Olaf Evensen Borg fra Tønsberg Kammeratene. Anders har utøvd dommergjerningen under både EM og VM flere ganger tidligere, og har etablert seg som en av internasjonal sumobrytings mest kompetente og profilerte dommere. Han fikk også mye skryt for dommergjerningen under dette mesterskapet – av dommerkolleger, så vel som av utøvere, trenere, og funksjonærer – og ble ved mesterskapets slutt hedret som mottaker av EFS-presidentens Fair Play-pris: en diger pokal delt ut til den personen på mesterskapet som anses å ha utvist best sportsånd og integritet.
Hans Olaf hadde dette som første mesterskap som dommer, og gjorde også en god og stødig jobb i rollen. Det er veldig kult å se legender fra norsk sumos første gullalder returnere til sporten som dommer, og Hans Borg er en kjemperessurs for laget vårt – både som miljøbygger og som dommer. Det er ikke mange land som har to skikkelig gode internasjonale dommere. Norge er et av dem.
Sumolandslagets # 79 Henrik Grimsrud i U21 tungvekt åpnet ballet med å sjokkere hele salen: i første kamp møtte han fjorårets Europamester fra senior 100kg, og åpnet med å dukke inn og plukke beinet til ungareren. Han var en hårsbredd fra å sende hjemmefavoritten tumlende ut av ringen og sikre et av tidenes store upset for Norge. Selv om han til slutt ikke klarte å dra den helt i land, var det sinnssykt kult, og Henrik hadde også mange andre gode kamper hvor han ga solid motstand mot sterke motstandere. Godt levert av førstereisgutten fra Fredriksten Bryteklubb.
Vår # 73, Tuva Bjørseth Janssen fra Oslo Bryteklubb, hadde også et veldig god mesterskap Hun gikk i kvinner 50kg i U21, U23, og senior, og hun ble bedre og bedre for hver dag som gikk. I U23 betalte det seg med en flott bronsemedalje etter en lang og spennende bronsefinale. Det var utrolig kult å se Tuva ta den medaljen: helt fortjent belønning for strevet med hensyn til all den gode treningsinnsatsen hun har lagt inn gjennom våren, og mer idrettsglede enn hun har skal du lete lenge etter.
En annen norsk kvinne som imponerte stort, var vår # 58 Angelica Støtzer-Karlsen fra Fredriksten Bryteklubb. Først gjorde hun en kjempejobb i U21 70kg og kriget seg til en sølvmedalje. Så stilte hun i åpenvekt, og gjorde en veldig god figur i konkurransen mot de tyngre jentene klassen uten vektbegrensning. I U23 ble det tøffere, men hun klinket til igjen med to flotte kampseiere og tok en sterk bronsemedalje. Så to flotte EM-medaljer på 17-åringen fra Halden i et mesterskap hvor nivået er merkbart tøffere enn i tidligere år. Hun kan ha en svært lys fremtid som idrettsutøver – både i sumo og i bryting, både denne sesongen og på sikt.
En annen haldenser som kjempet for Norge, var Sumolandslagets # 62 Theo Grønland fra Fredriksten Bryteklubb. På 17 år og 59kg var U21 65kg tøft selskap for Theo, og det hjalp ikke at hans første motstander kom unna med å gi ham et slag i kjeven dommerne ikke reagerte på. Han ga mye sterkere motstand i den andre kampen, men motstanderen ble for sterk og tung. Likefullt en god prestasjon av en talentfull ung utøver vi kommer til å se mer gode prestasjoner fra i fremtiden.
En av våre sterke rekrutter fra rugbymiljøet, nå Sumolandslagets # 74, Maja Aanestad fra Haugesund Rugbyklubb, var en annen utøver som ble stadig bedre etterhvert som mesterskapet forløp. I U21, U23, og senior brøt hun i 60kg, og hun hamlet godt opp med mange sterke og vel rutinerte motstandere. Hun plukket også en fin kampseier, som er meget sterkt for hennes første internasjonale mesterskap.
Prisen årets sjokkprestasjon må foreløpig gå til Sumolandslagets # 61 Sander Greenberg Bergheim fra Sportsklubben av 1909. I U21 85kg gikk han to veldig harde og spennende kamper på rad, som begge endte med at Sander – med millimeterne om å gjøre, begge ganger – fikk utmanøvrert motstanderen og sikret seier. Det er små marginer i sumobryting, og Sander har en kroppsbeherskelse som hans motstandere rett og slett ikke kunne matche. Han gikk med det til finalen i sitt første U21 EM, og sikret en sølvmedalje for Norge. Den første U21-medaljen til Norge på herresiden på ti år. Han kjempet godt i U23 også, og Sander kan definitivt si seg fornøyd med en kjempeprestasjon i denne helgens mesterskap.
Våre to herrer i U21 & U23 77kg, # 75 Magnus Vang Baarstad fra Lørenskog Bryteklubb og # 76 Andreas Gloppen fra Sportsklubben av 1909, gjorde begge gode mesterskapsdebuter. Mange sterke, gode kamper fra begge to, og de fikk presset mange gode brytere på defensiven. Magnus plukket også en kampseier og, ved nærmere ettersyn på video, burde kanskje også hatt én til. De har også tilfelles at de er 18 år og 5-6 kg under øvre vektgrense. Så de kan begge være storfornøyd med egen innsats.
I vektklasse 92kg i U21, U23, og senior fikk Sumolandslagets # 77 Sander Grimsrud Johansen fra Fredriksten Bryteklubb prøve seg. Han gjorde gode kamper i alle tre klassene mot veldig sterke motstandere, og klarte blant annet å sikre seg plass i en bronsefinale i U23, og med det en 5. plass i sitt første sumo EM.
I senior 92kg fikk Sander selskap av Sumolandslagets # 31 Kim Erik Valentin Svensson fra Ski Bryteklubb. Kim er godt kjent i sumo-verden etter at han sjokkerte alle ved å ta seg til finalen i 100kg under fjorårets VM. Men har akkurat sumo EM har hengt over Kims ellers svært suksessfulle karriere som et spøkelse og en nøtt han til nå ikke hadde klart å knekke. Vell, vi kan melde at nøtten herved er knekket. Kim åpnet mesterskapet med å slå en svært tøff bulgarer som han har tapt mot flere ganger tidligere, og som har en haug med gjeve mesterskapsmedaljer. Han var veldig god i neste kamp også, men klarte ikke helt å sikre seieren, og måtte ta et tap og plass i repechage-poolen. Men der klinket han til igjen, med først en solid seier over Tyskland, før han i bronsefinalen møtte en ungarer som har påført norske herrebrytere mange tap opp gjennom årene. Etter en lang kamp var det klart: Kim Erik Valentin Svensson sikret Norges første EM-medalje for senior herrer siden 2022.
Førstereisgutt fra Lillehammer Atletklubb, Sumolandslagets # 78 Tord Bergan Skard, kjempet godt i sine U21-klasser: både tungvekt, åpenvekt, og lag. Han slet litt med å komme inn i stilen i tungvektsklassen, men fulgte opp i åpenvekt med to sterke kampseiere, og en fin femteplass i sitt første sumo EM. Etter han fikk litt hard medfart i lag-kampene og i U23 115kg ble det klart at han av medisinske grunner skulle stå over resten av mesterskapet, men vår mann fra Innlandet kan likefult si seg meget fornøyd med en sterk debut for Norge.
Sumolandslagets # 27 Erik Bjørgen fra Sportsklubben av 1909 brøt for Norge i senior herrer 70kg. Erik gjorde en meget god figur, og plukket en sterk og kontrollert kampseier mot Storbritannia i første kamp. Han var veldig nære på å vinne kvartfinalen mot Polen også, men klarte ikke helt å sikre seieren på kanten av ringen, og Polen trakk det lengste strået med et nødskrik. I repechage møtte Erik en svært rutinert bulgarer som han ikke har hatt sjans mot tidligere, men denne gangen gikk de en veldig god og jevn kamp, før bulgareren til slutt klarte å sikre seg plass i bronsefinalen. Likevel en sterk prestasjon av Erik, som stadig viser stor fremgang.
To andre sterke prestasjoner kom i senior herrer 77kg, fra Stavanger Bryteklubbs Ali Rahimi og Fredriksten Bryteklubbs Mads Disen – henholdsvis Sumolandslagets # 82 og # 80. Begge åpnet mesterskapet med seiere mot sterke brytere: Ali mot Bulgaria, og Mads mot Aserbajdsjan. Ali, som hadde én runde lenger å krige seg gjennom enn Mads, plukket også en fin kampseier mot Ungarn, før et øyeblikks uoppmerksomhet mot Ukraina sendte ham til bronsefinalen, hvor han etter en tøff kamp måtte gi tapt mot en brutal bulgarer som brukte utsiden av hodet noe mer enn hva som strengt tatt er innafor etter vårt syn. Mads gjorde en god jobb i sin semifinale mot Polen, men ble tatt på en beinkrok, og måtte se seg slått av bulgareren Ali slo innledende i bronsefinalen. Det ble hvisket mye blant utøverne og trenerne til de andre lagene om hvor imponerende prestasjonene til Ali og Mads var – særlig brytenasjonen Aserbajdsjan bemerket at Norge her hadde to gode kort på hånden. En femteplass hver fra deres første EM i en veldig tøff vektklasse, skal begge gutta være stolte av.
Etter et langt skadeavbrekk og en omfattende rehabiliteringsperiode, er endelig Sumolandslagets # 39 Ramona Eriksen fra AK-54 Vardø tilbake i full mesterskapsform. Hun kom til EM som regjerende Europamester fra senior kvinner 50kg fra i fjor, men med et halvt år med skade, rehabilitering, og gradvis tilbakevending til konkurranse nettopp gjennomført, var jeg svært spent på hvordan timingen og tempo skulle sitte for den tøffe finnmarkingen vår. Det viste seg fort at jeg hadde lite å bekymre seg for. Til tross for litt over-iver i åpningskampen mot Ungarn fikk hun kastet sin motstander kontant ut av ringen, og var klar til semifinale mot en veldig teknisk god utøver fra Ukraina. Ramona spilte til sine styrker og bandt opp ukraineren og presset henne ut mot kanten av ringen, men mistet fotfestet litt da de datt ut. Dommerne mente det var for vanskelig å se hvem som ramlet ut først, og erklærte omkamp. Ny runde, og Ramona fikk igjen jobbet seg inn forbi forsvaret til sin ukrainske motstander og presset henne til kanten av ringen. Men denne gangen fikk ukraineren inn en siste vriding på slutten som slang ut beinet til Ramona, og dommerne var igjen i tvil om hvem som landet først. Det ble erklært ny omkamp. Men denne gangen hadde Ramona fått nok, og igjen jobbet hun seg inn, og igjen kastet hun ukraineren ut av ringen. Og denne gangen var det ingen tvil: Ramona Eriksen var klar for EM-finale for tredje året på rad. I finalen ventet samme motstander som Ramona møtte i åpningskampen i EM i fjor, da vår beintøffe lettvekter tok seieren, men knuste tennene sine i prosessen. Denne gangen ble det en lang og spennende kamp mellom de to, men Ramona måtte til slutt gi tapt, og ta til takke med en sølvmedalje. Men det tar vi med oss: det var en kjempesterk prestasjon i en vektklasse med særdeles høyt teknisk nivå.
Sumolandslaget # 41 Liz Hjelle Jenssen fra Sportsklubben av 1909 hadde ikke helt marginene med seg denne gangen: en liten teknisk feil gjorde henne sårbar for kast i første kampen, som hun var svært nære på å vinne. I kamp nummer to vant hennes bulgarske motstander på usportslig vis ved å støte hendene mot ansiktet hennes, som dessverre ikke ble fanget opp som regelstridig av dommerne. Men Liz er kjempetøff, og hun skal ha skryt for den fantastiske innsatsen hun gjorde for alle lagkameratene hennes utenfor matta, med alt fra hjelp til oppvarming til moralsk støtte. En verdig kapteinskikkelse på det godeste laget.
Betegnelsen kjempetøff bringer oss til en av våre herrer i senior 85kg: Sumolandslagets # 4 Martin Dalsbotten fra Kolbotn IL gjorde mesterskaps-comeback i alder 58 år. Martin er kjent for de fleste i bryte-Norge for å ha løst brytelisens som konkurranseutøver i 51 år sammenhengende, men i sumo-Norge er han også kjent som en av pionérene som reiste på det første verdensmesterskapet i sumobryting i 1996. Martin møtte en intens italiener i første kamp, og klarte dessverre ikke å komme seg inn i kampen. Italieneren klarte deretter ikke å sikre Martin repechage, og med det var mesterskapet over for Martins del. Sånn er livet noen ganger. Men på vegne av alle oss på Sumolandslaget kan jeg si at det var sinnsykt kult å ha en legende som Martin Dalsbotten med på et slikt comeback-mesterskap. Sammen med dommer Hans Olaf Evensen Borg, skapte det en bro fra de sagnomsuste gamledager til sumolandslaget i dets moderne form, hvilket beriket opplevelsen av mesterskapet for oss alle.
Sammen med Martin i 85kg hadde vi vår # 84 Hermann Moen fra Lillehammer Atletklubb. Hermann har sportslig bakgrunn fra styrkeløft og var satt opp til å møte regjerende verdensmester fra Ukraina i første kamp. Vår mann ga det han kunne, og gjorde en god figur, men det gikk ikke veien mot den teknisk flinkere ukraineren. Men i repechagekampen mot Polen kom Hermann sterkt tilbake, og sikret seg en flott kampseier, og avansement til neste runde. Den ble skikkelig tett og jevn mot en tungt merittert og teknisk god utøver fra Ungarn. De datt ca. likt ut av ringen, og det var vanskelig å se hvem som vant, men det var ungareren som gikk av ringen som seierherre. Men likevel en flott innsats og prestasjon av Sumolandslagets # 84, som også bidro som reserve i lag-kampen.
I senior herrer 100kg hadde vi Sumolandslagets # 53 André Groseth fra Follo Kampsport. André kjempet godt i begge kampene sine i vektklassen, men motstanderne fra Bulgaria og Aserbajdsjan ble for harde å knekke. Han gjorde også en god innsats mot Ukraina, Georgia, Polen, og Ungarn i lag-kampen, men disse ble enten for store eller for tekniske. Nivået var høyt på alle som André møtte, og som alltid var André en viktig figur i laget vårt gjennom hele mesterskapet, blant annet med hensyn til å ivareta de andre utøverne og lagmiljøet. Og det er viktig, for lagmiljøet vårt er vår viktigste ressurs.
Sumolandslagets # 46 Simen Solibakke Ramsland fra Sportsklubben av 1909 stilte også i herrenes 100kg, og åpnet med en solid kampseier mot Storbritannia. I neste kamp mot Aserbajdsjan – som overraskende nok hadde åpnet mesterskapet med å slå regjerende verdensmester fra Ukraina – kjempet Simen bra, men det holdt ikke hele veien og han ble utmanøvrert. Men så, i repechage kampen mot nevnte verdensmester fra Ukraina, sjokket Simen både motstanderen og hele salen med å treffe ham hardt, og nesten sende ham ut av ringen. Ukraineren måtte gjøre mange nød-bevegelser for å holde seg i kampen, mens Simen jaget etter ham og var svært nære med å sikre en EM-sensasjon for historiebøkene. Men til slutt kom ukraineren seg inn i kampen igjen, og fikk has på Simen. Ramsland var også en vanskelig mann å hanskes med for de fire tungt meritterte bryterne han møtte i lag-kampen: her var han blant annet veldig nære på å slå ukraineren som fikk sølv i åpen klasse. Alt i alt et veldig sterkt mesterskap for fotballspilleren fra Horten.
I kvinnenes åpenvekt ble det en tøff start for Sumolandslagets # 69 Mariann Johansson fra Follo Kampsport: åpningskampen mot en polsk utøver på 80kg mer enn henne ble litt for meget. Men hun kom sterkt tilbake igjen i neste runde mot Ungarn, og sikret seg en flott kampseier, og avansement via repechage til bronsefinalen. I bronsefinalen ventet vår egen # 24 Rikke Juell Bugge fra Sportsklubben av 1909. Rikke hadde en blandet start på dagen i sin egen vektklasse, 73kg. Hun åpnet med en veldig tøff motstander: fjorårets sølvmedaljør fra VM og en av de aller beste kvinnelige sumobryterne i verden. Rikke gikk hardt inn i kampen, og ga ukraineren den tøffeste motstanden hun fikk gjennom hele mesterskapet. Men etter mange tekniske momenter frem og tilbake, var det til slutt ukraineren som vant. I neste kamp tok Rikke en sterk og kontant kampseier mot Polen, men i kampen etter der møtte hun en bulgarer som åpnet med å støte henne i nesa – en usportslig taktikk som er utenfor regelverket i internasjonal sportssumo slik det skal forstås, men som dommersettet ikke evnet å håndheve. Rikke kom seg ikke inn i kampen igjen, og endte med det på 5.-plass i vektklassen. Men i åpen klasse fikk hun altså en ny mulighet på bronsekamp, mot vår egen # 69 Mariann. Det ble en god kamp mellom våre to kvinner, hvor Rikke gikk seirende ut, og tok med seg bronsemedalje fra klassen uten vektbegrensning for andre år på rad. Mariann kan feire sin første mesterskapsseier og EM 5.-plass – en bragd som slett ikke er alle for unt.
I sin åpningskamp i senior kvinner 73kg fant Sumolandslagets # 83 Eva Marit Skeie fra Sportsklubben av 1909 tøff motstand i fjorårets Europamester og VM-medaljør fra Polen. Eva kjempet godt, og viser stor fremgang gitt hennes korte fartstid i sumobryting, men det holdt ikke helt til seier mot den rutinerte polakken. Polen tapte dessverre kampen etter mot Ukraina, og klarte med det ikke å sikre Eva repechage. Likevel, en flott runde i ringen av vår rekrutt fra judomiljøet – vi ønsker oss flere som henne.
En annen rekrutt fra et miljø vi ønsker oss flere fra var vår # 85 Victoria Elisabeth Grønfur fra Haugesund Rugbyklubb. Hun gjorde et veldig sterkt mesterskap, og sikret seg blant annet en flott kampseier mot Polen, og avansement til bronsefinalen via repechage. Igjen evnet ikke dommersettet å forstå at hennes bulgarske motstanders åpningsstrategi med å støte rett mot ansiktet hennes ikke er tillatt etter gjeldende regelverk i internasjonal sportssumo, og Victoria måtte ta til takke med en hederlig femteplass. (Vi jobber med strategier for å kontre Bulgaria både sportslig og idrettspolitisk i fremtiden; kamper vi kommer til å vinne.) Jeg må også få rettet en stor takk til Victoria for alt hun har gjort i forkant og under mesterskapet med hensyn til bistand med sosiale medier og ivaretagelse av hennes lagkamerater på det godeste laget. Flottere støttespiller skal du lete lenge etter.
I herrenes 115kg hadde vi to utøvere: vår # 91 Lars Martin Brække fra Fredriksten Bryteklubb og vår # 87 Sondre Lindgaard Pettersen fra Bodø Bryteklubb. Martin hadde en veldig god kamp mot en rutinert og sterk polsk motstander, hvor vår mann gikk hardt inn og gjorde flere aktverdige tekniske forsøk før han til slutt ble skubbet ut av ringen. Hans polske motstander klarte dessverre ikke å skaffe ham repechage. Sondre hadde en veldig sterk åpningskamp mot mange ganger verdens- og europamester Vazha Daiauri fra Ukraina. Sondre gikk en god og hard kamp mot ukraineren, og gjorde bedre motstand enn de fleste får til mot mannen som er regnet som den ubestridt beste 115kg-bryteren i verden. I repechagekampen gikk Sondre mot en greker som var stor og sterk og som har gode sumoferdigheter. En god og jevn kamp endte med tap for Sondre, men det skal nevnes at grekeren til slutt tok bronse. Etter fire sterke kamper mot samlet sett langt større motstandere i lag-konkurransen, kan vår utøver fra Bodø si seg fornøyd med å ha gjort en god innsats for Norge under helgens Europamesterskap.
I kvinner 80kg tok Sumolandslagets # 30 Pernille Rojahn Oddlien fra Sportsklubben av 1909 seg til finalen etter en god og trygg kampseier mot Moldova. Og i semifinalen ventet revansjemulighet mot ukraineren som Pernille tapte mot i VM-semifinalen i fjor. Ukraineren har mange spennende meritter bak seg: sølv bak Japan i sumo VM 2024, regjerende ukrainsk U20-mester i bryting, og sammenlagtvinner av UWW Beach Wrestling World Series 2024 i ubegrenset tungvekt. Men vår # 30 er ikke en du skal avskrive, uansett motstander. Og i dette, Pernilles 10. internasjonale mesterskap for Norge, var hun sulten på revansje. Og det fikk hun: selv om hun ble presset ut mot kanten av ringen, klarte hun å vri og manøvrere seg godt nok til at det var ukraineren som ramlet først, og hun sikret seg finaleplass. Påfølgende finaletap til tross – sølvmedaljen er karrierens beste i senior kvinner for Pernille, som hadde sin debut under EM i Georgia i 2017, og har vært en viktig bærekjelke i miljøet vårt siden den gang.
Vår rekrutt i herrer tungvekt og åpenvekt, Sumolandslagets # 89 André Castellan fra Bergen Grappling, hadde dette som sin mesterskapsdebut og viste den samme sanne brytegleden som han er godt kjent for i miljøet vårt fra før av. De store gutta han brøt med ble for svære for ham denne gangen. Likeledes for vår # 90 Morten Meyer Hollevik fra Ski Bryteklubb som ga André selskap i åpenvekt. Våre karer kjempet tappert mot menn som var langt, langt større enn dem, og det krever et særlig mot å gå inn i ringen mot de kjempene som de gjorde. Det står det stor respekt av.
Likeledes med vår rekrutt i tungvekt damer fra Sportsklubben av 1909, Sumolandslagets # 86 Oda Maria Aalo Gjul, som åpnet turneringen med å konkurrere mot to damer innveid på samlet sett 200kg mer enn henne. Oda var kjempetøff og gjøv på dem. Og selv om hun ble pushet ut av ringen av to av de største og mestvinnende kvinnelige tungvekterne i internasjonal sportssumo, så var pågangsmotet hennes imponerende.
En som selv er blant verdens beste tungvektere, er Sumolandslagets # 34 Cathrine Frilseth fra Gjerdrum Atletklubb. Det viste hun nok en gang i tungvektsklassen under helgens Europamesterskap. Hun tok to fine kampseiere mot store motstandere som hun har slitt med å vinne mot tidligere, og gikk med det til finalen mot hun som per nå er ubestridt verdensener: ukrainske Ivana Berezovska, som bor og trener i Japan og er ubeseiret siden internasjonal sumo åpnet igjen etter Covid-19-pandemien. Cathrine gikk en fin og lang kamp med Berezovska – lengere og jevnere enn noen andre dette mesterskapet – og kan si seg god fornøyd med en fin sølv-medalje fra et tøft selskap.
Damelaget vårt, bestående av # 34 Cathrine Frilseth, # 24 Rikke Juell Bugge, og # 30 Pernille Rojahn Oddlien, med # 39 Ramona Eriksen som reserve, rundet av et meget suksessfullt mesterskap for oss med en flott bronsemedalje fra lag-konkurransen: med seier mot Italia innledningsvis, tap mot Polen i semifinalen, og seier mot Storbritannia i bronsefinalen. De sikret oss med det mesterskapets tiende medalje – 5 sølv og 5 bronser – den beste medaljefangsten Norge noensinne har hatt på et sumo EM.
Jeg er utrolig stolt av utøverne våre – alle 31 av dem – og vil takke dem for at de alle gjorde en flott innsats for Norge gjennom helgen. Særlig takk også til våre dommere og ledere. Og tusen takk til våre fantastiske støttespillere: Hege-Kristin, Roger, Oliver, Tore, Ivar, Magne, Rosie, Steinar, min mor Hilde, Hilde og Harald, Renate, Julie, Emilie, Lars-Oscar, Dani, Irene, Stig, og hele resten av supportergjengen vår. Uten dere, hadde ikke tidenes største og godeste EM-gjeng vært så topp som vi var. Deres bidrag gjør oss til det laget med sterkest kulturkapital i hele Europa. Uten dem, ville Sumolandlaget ikke vært det samme.
Denne gangen var vi blant de beste. Men som alltid, var det ingen tvil om at det var vi som var godest.»