Søndag 28. september var Sumolandlaget i Tallinn, Estland. Det var sesongens siste mesterskap som stod for tur: Europamesterskapet for U18. Norge stilte med en tropp på 9 utøvere, samt en trener, en leder, og et samlet reisefølge på 18 pers, alt i alt. Sumolandslagets # 29, hovedtrener Sigmund Røtnes Widerberg, har følgende å rapportere fra mesterskapet:
«Det har vært en veldig god tur til Tallinn. Den type idrettsreise som gir energi, overskudd, og giv til å kjøre på videre. Det er en god følelse å sitte igjen med, og det skyldes det gode samholdet og humøret i gruppa, som er skapt av hver enkelt person som bidrar inn i fellesskapet vårt. Jeg vil i den anledning takke våre medfølgende støttespillere, supportere, og ressurspersoner: Bjørge, Randi, Daniel, Hege, Tore, Ivar, og min mor Hilde. Deres bidrag til god stemning og hygge gjennom hele turen er det som gjør laget vårt trivelig å være del av – som jo er det aller viktigste. Tore fikk vi også akkreditert som Official, som gjorde at han kunne bistå meg mer aktivt med utøverne inne bak sperringene for field of play. Han gjorde en flott innsats der, og var til stor hjelp i oppfølgingen av våre unge utøvere, hvorav fire hadde dette som første internasjonale mesterskap for Sumolandslaget.
Jeg hadde også god bistand fra vår leder, min far Rolf Røtnes, som kunne ta seg av representasjonsoppgavene som uunngåelig følger med et Europamesterskap. En lang kongress som, i kjent stil, inneholdt mange kaotiske diskusjoner og høy temperatur var jeg veldig glad for at vårt EFS-styremedlem og leder av Sumokomiteen i NBF kunne ta seg av istedenfor meg. Og han gjorde også en sterk innsats på det idrettspolitiske plan gjennom hele mesterskapet.
Våre førstereis utøvere fikk et spennende møte med internasjonal sumobryting. # 92 Emil Iversen, # 93 Agid Zeto, og # 95 Emilie Fredheim er alle tre fra Torp IF, og hadde sumo NM tidligere i år som sin første introduksjon for idretten vår. Siden den tid har de jobbet godt med ferdighetene sine, og var alle stabile, gode kampsportutøvere da de på søndag stilte til kamp mot de beste sumobryterne under 18 år som Europa har å by på. Alle tre er født i 2009, så de hadde alt å vinne og erfaring å hente, med to år i U18 kategorien fortsatt foran seg.
Emilie åpnet med å ta en sterk kampseier mot Ungarn. Og selv om det ikke holdt til avansement for å kjempe om medaljer, resulterte det i en fin 5. plass for henne. Hun var veldig stødig og sterk i alle kampene hennes, både i vektklassen kvinner 75kg og i lagkonkurransen, og presterte i det hele tatt veldig bra. Hun viser stort potensial, tross sin korte fartstid i sporten.
Agid, i herrenes 70kg, ga mange en solid overraskelse da han kjørte sin motstander fra Tyskland kontant ut av ringen i åpningskampen. Det ble tøffere i neste match mot Bulgaria, hvor Agid absolutt kunne vunnet – han hadde definitivt mest styrke og intensitet, men manglet litt på teknikk og rutine. Likeledes mot Estland i første repechage: Agid skapte mye problemer for sin mer rutinerte motstander før han til slutt havnet underst. Etter solid innsats mot tyngre utøvere i lagkonkurransen på slutten av dagen også, kan Agid absolutt si seg fornøyd med egen innsats.
Vi jobbet systematisk med grunnteknikk med Emil under oppvarmingen til hans kamper i herrenes 55kg. Han er høyere enn konkurrentene i vektklassen, med lengre bein, hvilket kan være en fordel, om man utnytter det riktig. I kamp nummer to mot Estland, gjorde han nettopp det: lurte motstanderen inn i en snare der Emil stod stabilt og esteren ikke. Det holdt til å ta Emil til medaljekampene, og med 7 i vektklassen, resulterte det i en fin bronsemedalje til Emil på hans første internasjonale mesterskap.
Vår fjerde førstereis var # 94 Snorre Storm-Mathisen fra Lambertseter BK. Med hensyn til ren fysikk er Snorre en av de mest imponerende 18-åringene jeg noen gang har sett. En enorm styrke, kombinert med stek kroppskontroll og et svært solid bevegelsesmønster. Men han har ikke konkurrert internasjonalt i sumobryting før, hvilket krever en del omstilling i brytestil og teknikk sammenlignet med gresk-romersk.
Vår mann i herrer 100kg åpnet med å kaste en ester ut av ringen. Så hadde han en lang og tung semifinale mot ukraineren som endte opp som Europamester, før en tilsvarende hard kamp mot en georgisk motstander. Han kjempet godt, og imponerte både publikum og VIP-seksjonen. Men det tekniske forspranget til de to medaljørene ble for stort, og Snorre endte på en hederlig 5. plass.
Snorre fikk også en mulighet i herrenes åpenvekt. Teknikken satt bedre der, og han kastet en gresk tungvekter lett ut av ringen i åpningskampen. Tungvekts-georgieren i neste runde ble for stor, men Snorre kom tilbake i repechage med en sterk seier mot Bulgaria. I den påfølgende bronsekampen ventet den ukrainske Europamesteren fra 100kg. Snorre var enda nærere i returoppgjøret, og det så i flere øyeblikk ut som han skulle ta en sjokkerende seier mot en av verdens aller største sumotalenter. Men, til slutt, ble det en til 5.-plass på Lambertseters store sønn, etter å ha vist hvilken enormt potensial han har i denne sporten.
Vår # 72 Valdine Heggelund Jørstad fra T&IL National fikk hele seks kamper dette mesterskapet: to i vektklassen kvinner 65kg, og fire i kvinnenes lagkonkurranse. Hun kjempet veldig godt i alle kampene, og gjorde bedre manøvrer når hun ble presset av gode teknikere enn det hun har gjort tidligere. Kanskje det største høydepunktet for Valdine var når hun i lagkonkurransen kjempet mot mesterskapets tyngste kvinnelige utøver – som var over dobbelt så stor som henne. Hun fikk gitt tungvekteren noe å bryne seg på, og der var hun skikkelig god.
Vår # 79 Henrik Grimsrud fra Fredriksten BK fikk det hederlige oppdraget å representere Norge i både herrer tungvekt og lagkonkurransen. Han tok en flott kampseier mot Tyskland i repechage i tungvekt: utnyttet det at tyskeren lå for langt fremover med kroppen, og sendte ham pladask i bakken midt i ringen – en svært pen aksjon. Det endte til slutt med en 7.-plass til Henrik i tungvekt, som også kjempet godt for oss i lagkonkurransen. Henrik har hatt veldig sterk progresjon gjennom sesongen, og det blir spennende å se hva som venter for ham sportslig. Han har virkelig talent for dette.
Sumolandslagets # 75, Magnus Vang Baarstad fra Lørenskog BK, hadde også en veldig sterk dag i ringen. Mest imponerende var kanskje hans siste kamp for dagen, hvor han i lagkonkurransen gikk et langt og godt oppgjør mot den nybakte Europamesteren fra 100kg-klassen. I sin egen vektklasse, herrer 80kg, gjorde også Magnus det sterkt, og gikk flere tette kamper. En repechage-seier sikret ham til slutt en 7.-plass, som er et godt resultat. Vi samler på kampseiere i herrer 80kg – en vektklasse full av imponerende unge kampsportutøvere.
Sammen med Magnus i herrer 80kg var vår # 60, Sander Valle fra AK-54 Vardø. Sander har representert Sumolandslaget siden 2023 og har hatt mange imponerende prestasjoner allerede. En råsterk utøver med ypperlig timing og mye tekniske våpen i arsenalet. Selv om han har imponert i turneringer og i enkeltkamper i mesterskap tidligere, har pallen på et internasjonalt mesterskap hittil unnsluppet ham. Og selv om han har en sensasjonell VM 5.-plass i bagasjen fra to uker siden, var han sulten på medalje da han ankom Tallinn direkte fra helvetesuka på militærleiren fredag ettermiddag.
Sander åpnet med to knallsterke seiere mot henholdsvis Bulgaria og Estland, og tok seg til semifinalen, hvor samme motstander fra Tyskland som han slo i VM ventet. Tyskeren ønsket revansje, men det aktet Sander ikke å gi ham. Etter en lang kamp ble det avansement til finalen for Sander. Der ventet en polsk utøver som frem til det punktet hadde vært helt suveren – og som har med et VM-sølv av året i bagasjen fra to uker siden. Sander kjempet godt i finalekampen, men det holdt ikke helt inn. Han kan likevel smykke seg med sølvmedalje og den beste U18-prestasjonen på herresiden for Norge noensinne.
En til som utrettet store ting for Norge søndag 28. september var Sumolandlagets # 58, Angelica Støtzer-Karlsen fra Fredriksten BK. Angelica er en svært talentfull utøver som har levert imponerende prestasjoner for Norge gjentatte ganger, med hennes tre EM-medaljer og VM-sølv av året. Hun kombinerer jernvilje og sterke fysiske ferdigheter med god sumoteknikk og et bredt arsenal angrepsteknikker fra bryte-verden, og er blitt et veldig sterkt kort i idretten vår. Angelicas vektklasse var delt inn i to puljer, hvor de to beste gikk til hver sin semifinale.
Etter to gode kampseiere var Angelica nummer 1 i pulja, mens polakken hun slo i åpningskampen tok seg til den andre semifinalen. Etter seiere i hver sin semifinale, møttes de to igjen. En lang og tøff finalekamp fulgte, men denne gangen var det Polen som trakk det lengste strået. En veldig sterk sølvmedalje til Angelica, men ikke helt den valøren hun hadde ønsket seg. Idrett er brutalt noen ganger, og det er små marginer i sumobryting.
Angelica fikk flere muligheter til å vise hva hun var god for, når hun gikk fire kamper i kvinnenes lagkonkurranse. Det endte med tre klare seiere der, og et tett oppgjør mot den nybakte Europamesteren fra vektklassen over. Alt i alt en veldig sterk turnering av Angelica dette.
De unge norske utøverne imponerte mange under mesterskapet. Jeg satt ved siden av det ukrainske trenerteamet store deler av dagen, og de kommenterte stadig de norske prestasjonene i positive ordlag – både til meg og til hverandre – med en aktelse som ikke alle får fra verdens beste sumonasjon utenfor Japan. En annen som stadig ga meg et anerkjennende nikk fra VIP-bordet når våre tapre unge utøvere gjorde det bra, var den mest-vinnende profesjonelle sumobryteren gjennom tidene: Yokozuna Hokuhō Sho. Den mongolske tidligere stormesteren lot seg stadig imponere, og flere andre tidligere proffer, landslagstrenere, og ledere kom opp til både meg og Rolf og kommenterte hvor godt de norske ungdommene presterte i kampene deres.
For gode var de, både i og utenfor ringen. Noen ganger best, men alltid godest. De representerte Sumolandslaget på en formidabel måte, og gjorde oss alle stolte.»