Hovedtrener Sigmund Røtnes Widerberg har følgende å melde fra mesterskapene:
«Det er ikke lett å oppsummere tre dager som dette, men jeg får gjøre et forsøk. For å ta tallene først: 16 nasjoner, gjennomsnitt 11 utøvere per vektklasse, mange av dem de absolutt beste i verden. Vi hadde norsk tropp på 31, hvorav 20 utøvere. Vi fikk en Europamester, en sølvmedalje, fem bronsemedaljer, og fire 5.-plasser. Sportslig holdt mesterskapet betydelig høyere nivå enn tidligere år – og Norge gjorde sitt beste EM noen sinne.
Seks av utøverne våre utgjorde juniortroppen: Vetle Gunheim-Hatland fra T&IL National, Theo Grønland fra Halden AK, Madeline Majaliwa fra T&IL National, Valdemar Haraldsen fra T&IL National, Henrik Christoffer Kran fra Skedsmo BK, og Kornelius Haraldsen fra T&IL National. Flere av våre unge og lovende var forhindret fra å stille grunnet eksamenstrekning på VGS, men det var likefult et brytemessig sterkt juniorlag på gjennomsnittlig 18,17 år vi stilte med i U21 EM på fredagen, og U23 EM på lørdagen.
Theo var lettest av våre, på litt under 60kg. Han har 60kg-klassen under U18 EM i juni som det store sesongmålet, og vi har valgt å bruke U21 & U23 EM til å gi ham verdifull internasjonal konkurransetrening – i 65kg og 70kg, som er letteste vektklasser i henholdsvis U21 og U23. Og Theo beit godt fra seg: han tok en sterk kampseier mot en hard bryter fra Hellas i U21, og kjempet også veldig godt i U23. En tøff og talentfull ung utøver, som presterte godt i sitt første internasjonale mesterskap her i Hellas, og belønnes med Sumolandslagets draktnummer 62.
Valdemar debuterte for sumolandslaget under U21&U23 EM i 2023, og er vår nummer 48. Han brøt i tungvekt under U18 EM 2023 i Sveits, men har nå gått ned til ny vektklasse: 92kg. Han åpnet U21-mesterskapet med å ta en flott kampseier mot en rutinert motstander fra Georgia – en av verdens absolutt beste sumonasjoner. Valdemar gjorde en veldig god figur under årets mesterskap, og brytinga hans har løftet seg mange hakk siden forrige landslagsoppdrag. Vi er veldig glade for å ha tatt ham ut i 90kg i U18 EM i juni, samt åpenvekt og lagkonkurransen i U18 VM i september. Han har mye potensiale.
Madeline Majaliwa i 65kg var vår eneste kvinnelige deltaker på juniorlaget i denne omgang, og hun fikk også muligheten i seniormesterskapet på søndag. Som ny på Sumolandslaget fikk hun tildelt draktnummer 64, og hun gjorde en veldig god opptreden i sine debutmesterskap. Hun kjempet godt i U21, men fikk ikke helt omstilt bryteferighetene sine til sumobryting, og måtte se seg slått i kampene sine. Men i U23 klinka hun til og tok en veldig god 5. plass. Hun brøt også veldig bra i senior kvinner 65kg – i en vektklasse med flere tidligere (og sannsynligvis fremtidige) verdensmestere. Vi vurderte å sette henne opp i åpenvekt U21 og U23 også, men etter en helthetlig vurdering og dialog med henne valgte vi å fokusere kun på vektklassene i denne omgang. Jeg gleder meg til å se henne i 65kg under U18 EM og åpenvekt under U18 VM.
Vetle fikk også muligheten i U21, U23, og senior – henholdsvis 65kg, 70kg, 70kg. Med sine snaue 63kg og (nesten) 17 år, hadde han en tøff serie med oppgaver foran seg. I U21 og U23 slet han først litt med å vende seg til de eksplosive kampstartene i sumobryting, og fikk ikke helt uttelling for sine gode bryteferdigheter. Men i senior 70kg – en veldig hard klasse med høyt teknisk nivå – løsnet det. Han sjokkerte hele salen da han kastet en voksen og godt rutinert utøver på et flott hoftekast, og plukket en fin kampseier der. Som trener er det alltid gøy når hovedtrenerne fra store nasjoner som Georgia og Ukraina spør med stjerner i øynene om hvor gamle utøverne våre er, og jeg kunne med stolthet svare at Vetle (vår nummer 63) fyller 17 år og hadde dette som sitt første mesterskap. Jeg gleder meg til å se hva han kan utrette i U18 70kg i juni.
Theo, Valdemar, Madeline, og Vetle er alle født i 2007, og er med det akkurat gamle nok til å delta i U21, U23, og senior EM etter reglene til det Europeiske sumoforbundet (EFS). De er også mindreårige, og fra vår side er det et klart krav at de må ha med seg ledsager fra hjemklubben som er ansvarlige for deres ve og vel og oppførsel under hele reisen. I den anledning må jeg rekke en stor takk til Ann-Christin Haraldsen fra T&IL National og Bjørn Andreas Grønland fra Halden AK som stilte som ansvarlige ledsagere for klubbenes respektive utøvere. De kan med rette klappe seg selv på skulderen for å ha gjort det mulig for disse flotte unge utøverne å reise på dette mesterskapet – og at de alle fire oppførte seg veldig godt og var gode lagkammerater for hverandre og resten av laget (den viktigste verdien vi har), taler også til de flinke ledsagernes gunst.
Av juniorlagets myndige, fikk både Henrik Christoffer Kran fra Skedsmo BK (tildelt nummer 65) og vår nummer 40 Kornelius Haraldsen fra T&IL National mulighet til å stille i alle tre alderskategorier: 3x 85kg for Henrik, og Kornelius gikk 85kg i U21 & U23 og 92kg i senior. Kornelius brøt gjennomgående sterkt og bra, men møtte tøff motstand og fikk ikke helt uttelling denne gangen. Sumoteknikken hans er imidlertid merkbart bedre enn under tidligere mesterskap, og jeg er helt sikker på at han har en lys fremtid i sporten. Henrik slet litt med å oversette sine sterke gresk-romerske ferdigheter til sumo i U21, og ble lurt på et par feller av mer rutinerte utøvere. Han kom imodlertid veldig sterkt tilbake i U23, og tok seg til en bronsefinale og 5.-plass. Det er veldig godt levert av 20-åringen fra Skedsmo. I senior brøt han også veldig godt, og ga god motstand til noen av de beste i verden. En solid medterskapsdebut av Kran, som ble bedre og bedre for hver kamp.
Lørdag kveld deltok våre to ledere – vår nummer 9 og landslagssjef sumo Tom Sandstad og leder av sumoavdelingen i NBF og styremedlem i EFS Rolf Røtnes – på EFS-kongressen som, tradisjon tro, avholdes i anledning senior EM. Fire timer på møte med oppstart klokken 19 hvor en lang saksliste med viktige temaer skal debateres hett, og alt skal oversettes frem og tilbake mellom engelsk og russisk, er ingen enkel oppgave for noen. Men våre ledere kjempet fremmet våre synspunkter og vår agenda på en kompetent og ryddig måte, og selv om vi ikke fikk gjennomslag for alt vi hadde ønsket oss sikret vi noen viktige halvseiere, og anerkjennelse for Norge som en relevant og stadig tyngre aktør innen europeisk sumo. Uten det gode arbeidet til Tom og Rolf på denne fronten, ville vi som delegasjon vært betydelig dårligere stilt på lang sikt. Og briefingen fra dem søndag morgen var veldig verdifull for oss som skulle i ilden i diverse roller under seniormesterskapet på søndagen.
Søndagens senior EM startet med en del tekniske problemer, og det lå fra tidlig av i kortene at det kom til å bli en lang dag i hallen. Det er krevende for utøverne, og stiller harde krav til disiplin fra hele laget og støtteapparatet. Men på dette, er vi skikkelig gode. Først og fremst er utøverne på seniorlaget vårt en godt sammensveiset gjeng med god harmoni seg imellom, og teamene vi satte opp for oppvarming og kampforberedelser fungerte godt som selvgående enheter. Det eneste jeg trengte å gjøre når utøverne våre i en kategori var ferdig, var å vandre et par meter utenfor field of play og bli møtt av nye, kampklare, blide utøvere. Det gjør trenerjobben til en lek, og det skal utøverne på Sumolandslaget ha sinnsykt mye skryt for. De er så gode.
To andre personer som bidro veldig til å lette hovedtreneransvaret, var Anne Therese Eriksen som var med som med-trener for oss og landslagssjef Tom. Alt fra å ta seg av utøvernes behov der jeg uunngålig nok ikke strakk til, til å samarbeide med meg om registrering og trekking, til å gi teknisk input der det trengtes – de var to veldig gode resurspersoner under dette hektiske og stevneteknisk utfordrende mesterskapet. Og så klart: flotte mennesker som det er et privilegium å ha som samarbeidspartnere om et prosjekt som dette.
Skulle jeg delt ut en lagspillerpris til noen av utøverne i dette øyemed, ville den gått delt til vår nummer 30 Pernille Rojahn Oddlien fra Sp.09 og vår nylig tildelte nummer 67 Karin Boine fra BK Tana. Pernille, for at hun var flink og sa tydelig ifra at jeg og Tom burde endre en logistisk avgjørelse som ellers ville stilt oss dårligere enn hennes alternative løsning. Pernille, som er leder av Utøverutvalget vårt, er flink til å si ifra med en gang hun har perspektiver om hvordan ting bør gjøres annerledes. Det er viktig, og en verdifull effekt av den flate, egalitære lagstrukturen vår. Karin, fordi hun uten å blunke ga fra seg plassen i åpenvekt hun var tiltenkt til lagvenninne Rikke Juell Bugge fra Sp.09 (vår nummer 24), når det ble tydelig at hun trengte en ny anledning til å krige mer enn henne selv. Det er alltid mange hensyn å ta på et lag, og Karin satte lagets beste fremfor seg selv. Der var hun veldig god.
Kampene under årets senior EM startet veldig bra. I kvinnenes +80kg-klasse tok Karin seg til en bronsefinale gjennom repechage på ene siden av vekta, og sikret en fin 5.-plass i sitt første mesterskap. Det var veldig bra, og er godt tegn frem måt VM i september, da hun skal representere Norge i samme vektklasse. På andre siden av vekta tok vår nummer 34 Cathrine Frilseth fra Gjerdrum AK seg hele veien til finalen, etter blant annet en sterk seier mot en ukrainer hun ikke har slått før. I finalen møtte hun den beste tungvektsdamen i verden for tiden: ukrainske Berazovska som bor og trener i Japan til daglig, men fløy inn for EM for å kvalle til den ukrainske VM-plassen. Cathrine kjempet godt i finalen, men måtte se seg fornøyd med sølvmedalje – som er EM-beste for Cathrine. Cathrine møtte Berazovska igjen i første runde av åpenvekt, og var den eneste som gav henne nevneverdig motstand da ukraineren gitt ubeseiret gjennom hele mesterskapet. Den eneste kvinnebryteren det ukrainske tungvektslaget frykter i Europa, er vår Cathrine, som tok seg gjennom repechage til bronsemedalje i åpenvekt.
I herrenes tungvekt var det vår nyutnevnte nummer 68, Zehad Zehad fra Sp.09, som skulle konkurrere. Zehad hadde dette som sitt første mesterskap, og kjempet veldig bra i både tungvekt og senere i åpenvekt. Det er er tøft selskap med de største herrene på internasjonalt toppnivå, men Zehad representerte oss på en veldig god måte.
Kvinner 80kg var vektklassen til både vår nummer 30 Pernille, og nylig utnevnte nummer 69 Mariann Johansson fra Kolbotn IL Bryting. Mariann kjempet bra i sitt første internasjonale mesterskap, men manglet litt på rutinen for å nå helt opp mot motstanderne sine. Vi identifiserte et par gode momemter å jobbe med – og det er veldig verdifult. Pernille snublet litt i åpningskampen, men kom hardt tilbake gjennom repechage, til bronsefinale, og vant den på sikkert vis. Nok en EM-bronse på Pernille, og det er vi veldig fornøyde med. Hun er rå!
Vår nummer 21 Joakim Sandberg Rusvik fra Sp.09 deltok på sitt 14. internasjonale mesterskap, og er en enormt verdifull resurs for oss i kunnskapsoverføringen til våre ferskere utøvere. Han tok en flott kampseier mot Azerbaijan i første kampen, og viste at han er en enormt god teknikker. Han nådde imidlertid ikke helt opp i den tøffe 115kg-klassen, og måtte se seg slått av to gode utøvere i henholdsvis kvartfinale og repechage. Likevel solid levert av Joakim som alltid, og særlig i hvordan han spiller lagkammeratene sine gode.
Rekrutt Maren Elise Røkaas fra Follo Kampsport vant retten til å representere Norge på EM da hun ble Norgesmester i kvinner 73kg i januar. Hun takket ja til oppdraget, og er blitt tildelt draktnummer 66. Hun møtte én ukrainer og en polakk som begge er blant de beste i verden, og beit veldig godt fra seg, erfaringsunderskuddet tatt i betraktning. Vi håper å ha med Maren på flere sumotokt i fremtiden – en god lagkammerat og flott utøver med mye potensiale.
Vår nummer 46, Simen Solibakke Ramsland fra Sp.09, var vår mann i herrenes 100kg. Og for en representant han var! Plukket en viktig seier i åpningskampen mot en gammel fristilringrev fra Sveits. Gikk så på et tap, men kom sterkt tilbake i repechage og pløyet ut en sterk og erfaren utøver fra Ungarn. Han tok seg med det til bronsefinale og sikret en fin 5.-plass i den tøffe VM-klassen. Klart karrierebeste for Ramsland dette, og han kan være fornøyd med å ha stått for mesterskapets beste sportslige prestasjon på herresiden for Norge. Veldig godt levert av mannen som startet med sumo for to år siden, da som 22 år gammel student og fotballspiller for Horten FK.
I kvinner 65kg hadde Rikke Juell Bugge ikke en god dag. Hun ble utsatt for usportslige taktikker fra hennes motstandere fra henholdsvis Polen og Bulgaria, som dagens internasjonale dommerpraksis dessverre ikke slår hardt nok ned på, og røk med det ut av vektklassen sin. Bittert for en av Sumolandslagets mest rutinerte og meritterte utøvere, som er en nøkkelspiller i VM-laget vårt. I samråd med Karin og Rikke valgte vi derfor å gi Rikke den andre plassen vår i åpenvekt, på andre siden av vekta for Cathrine Frilseth. Rikke var den eneste bryteren som ikke var fra +80kg-klassen i åpenvekt, og den første motstanderen fra Polen ble for tung. Men så tok hun seg til bronsefinale via repechage og møtte der en polsk utøver på tosifret antall kilo. På mesterlig vis vippet Rikke henne ut av ringen, og Polen måtte bite i seg at begge våre kvinner i åpenvekt tok bronsemedaljene fra utøverne deres. En veldig sterk prestasjon av Rikke. Hun beskriver selv dette som hennes comeback, og det kan jeg si meg enig i. At hun er tilbake i det europeiske sumolandskapet blir også kommentert av de andre lagene – med lettere engstelse.
Sammen med Kornelius hadde vi vår nummer 31, Kim Erik Valentin Svensson fra Ski BK, som er en veldig rutinert bryter som har hatt en god sesong så langt i år. I åpningskampen møtte han imidlertid en gammel rival fra Bulgaria – en tett og sterk mann, som Kim har møtt på et halvt dusin mesterskap siden han gjorde sin debut for Sumolandslaget i 2018. Bulgareren bryter på det at han er sterkere enn alle de andre i vekta, og har en tett og kompromissløs stil; Kim er rask og bevegelig, en kontringsbryter som setter feller som det straffer seg å gå i. Det vet bulgareren, og Kim vet at han vet, og bulgareren vet at Kim vet at han vet. Det var med det duket for et klassisk oppgjør, som varte lenge til sumokamp å være, men dessverre ikke gikk vår vei. En ny rekrutt fra Estland med sterke bryteferdigheter fra gresk-romersk klarte deretter å slå ut bulgareren i kvartfinalen, og Kim fikk ikke repechage. Det er synd så klart, men Kim kan si seg fornøyd med en helhetlig veldig sterk sesong, og han har mye godt i vente når vi sparker igang høst-sesongen allerede 3. august.
Sammen med Henrik i 85kg hadde vi vår nummer 55, Frode Moen fra Ski BK, som gjorde en veldig sterk turnering med en kampseier i repechage og en fin 7. plass i en tøff VM-vekt. Frode har løftet seg mange hakk sportslig siden EM i fjor, og kan virkelig si seg fornøyd med karrierebeste prestasjonsmessig. Han var virkelig god.
Nok en bronsemedalje kom til vår nummer 41, Liz Hjelle Jenssen fra Sp.09, i 55kg. Jeg er skikkelig hes i dag, etter å ha ropt instruksjoner under den lange slite-kampen hun hadde i sin bronsefinale. Hun havnet først i en ufordelaktig posisjon, men hun nektet å gi seg, og sakte men sikkert kjempet hun seg tilbake ved å fysisk tvinge sin ungarske motstander over i en vanskelig stilling, og ut av ringen. Det var en lang kamp og en lang vei til seier i bronsefinalen, men Liz hadde et mål for øye som hun skulle nå, og da kunne veien være så lang den bare ville. Enormt sterk prestasjon av Liz. Hadde mesterskapet hatt en Fighting Spirit-pris, så hadde hun vært en veldig god kandidat. Og som alltid må det nevnes: det at hun startet med sumo i alder 40 år i 2018, er så enormt imponerende.
Sammen med Vetle i herrer 70kg hadde vi vår nummer 27, Erik Bjørgen fra Sp.09. Erik åpnet med en sterk kampseier mot vertsnasjon Hellas, men måtte se seg slått av to veldig gode brytere i kvartfinale og repechage, etter tette, jevne kamper. Erik har løftet seg helt vanvittig sportslig det siste året, og det kan inspirere alle unge utøvere der ute at det beste av prestasjoner fra idrettskarrieren hans er kommet etter alder 28. Mannen som nå er 30, er en av de viktigste og mest begavede medlemmene av troppen vår.
Og så, på slutten av dagen nok en gang, kom vi til vår minste utøver og vårt største høydepunkt: Ramona Eriksen fra AK-54 Vardø sine prestasjoner i kvinner 50kg. Vår nummer 39 Ramona møtte Ukraina i første, en tett og sterk utøverer av høyt kaliber. Ramona var helt suveren, og brukte sin unike kombinasjon av hurtighet, styrke, sumobase, fristilangrep, og ren og skjær råskap på å sende sin motstander rett ut av ringen etter bare noen sekunder. Men når hun kom av matta smilte hun ikke bredt som hun pleier. Noe var åpenbart galt, og det ble fort tydelig at hun hadde knukket optill flere tenner i underkjeven i prosessen. Det var skikkelig vondt for henne, men hun skylte munnen, spytta ut, og brukte all sin kraft å å fokusere på de som brøt den andre kvartfinalen – hun skulle møte vinneren i semifinalen. Ny kamp og ny motstander kom få minutter etterpå. Når hun gikk på matta var det tydelig at tennene var ordentlig vonde, men hun holdt seg fokusert og hadde rett tenning i kroppen. Starten gikk, og igjen kastet hun motstanderen ut av ringen etter en høyst imponerende serie med anslag på flere angrepsflater. Av matta, tennene fortsatt veldig vonde, men igjen var det å følge med: vinneren av semifinalen på andre siden skulle være finalemotstanderen. Det ble Polen. De to klart verste motstanderne var bak henne, men det er så små marginer i sumo: én liten feil vil koste deg seieren; men nøling og usikkerhet er minst like farlig som å være overivrig. Men Ramona nøler aldri lenger. Hun satte inn angrepet rett mot Polen fra det øyeblikket starten gikk, og det var aldri noe tvil om hvem som skulle vinne. Hun klarte å holde seg helt rolig og stoisk mens hun var på matta – en utfordring også for vår norske mattedommer, Anders Grizzly Fægri – men når hun kom av matta kom sumoverdens mest berømte og beryktede smil frem igjen i det hun løp tilbake til oss i laget og kunne feire sin første Europamester-tittel. Fire norske kvinner kan kalle seg Europamester i sumobryting: Lene Aanes, Gudrum Høie, Othelie Annette Høie, og nå, Ramona Eriksen. Jeg fikk selv æren av å dele ut medaljene i Ramona sin vektklasse, og stå ved siden av pallen mens de spilte nasjonalsangen. Det var et stort øyeblikk.
Krona på verket sportslig var at damelaget vårt, med Cathrine, Pernille, og Rikke, med Ramona som reserve, vant bronse i lagkonkurransen. De beit godt fra seg mot Ukraina i første runde, men tapte 2-1 (Cathrine sendte sin andre ukrainer for dagen ut av ringen, på mesterlig vis). Det var aldri noe tvil i bronsefinalen mot Hellas at vi kom til å vinne 3-0. Det polske laget som tok sølv kunne puste lettet ut at de ikke trakk oss i innledende runder: det hadde blitt litt av et basketak, men med lagoppstilling og dagens prestasjoner tatt i betraktning, hadde oddsene vært med oss.
En norsk prestasjon på matta som også må nevnes konkret: dømmingen til vår nummer 22 Anders Grizzly Fægri var helt fenomenal! Og det blir lagt merke til i hele Europa, og med rette. All honnør til ham for det. Torgeir Eriksen skulle egentlig dømme, men måtte stå over av helseårsaker. Han kunne imidlertid lære mye av Anders fra sidelinja.
Takk til våre supportere som var med på turen: Tove, Sebastian, og min mor Hilde. Det var hyggelig at dere var med. Vi håper å se mer av dere, og flere som dere, på sumomesterskap i fremtiden.
Vi var ute av hallen klokken 23:23 søndag kveld. Men alle smilte bredt fordet.
Som alltid, lagmiljøet var upåklagelig og stemninga på verdens godeste lag var helt på topp gjennom hele langhelga.»