Gå til innholdet

U18-laget til Sumolandslaget har vært på EM i Kwidzyn, Polen. U18-EM var siste tokt for Sumolandslaget i en lang vår-sesong på 8 internasjonale turneringer som til nå har kastet av seg 53 internasjonale medaljer. Hovedtrener Sigmund Røtnes Widerberg (# 29), har følgende å melde fra mesterskapet:

 «Først og fremst, om arrangementet, kan jeg si at det var et veldig godt arrangert mesterskap med god logistikk og fine fasiliteter. Våre polske verter hadde virkelig gjort seg flid med å få til et godt arrangement, og har satt en standard vi håper resten av det europiske sumomiljøet klarer å holde fremover. Det gir inspirasjon til når vi skal arrangere Europacup på Gjerdrum 9. november – et arrangement alle de store lagene prater om og gleder seg til. 

 Sportslig sett var det her både den største deltakelsen jeg har sett på et U18-mesterskap noen gang, og nivået var jevnt over veldig høyt. Det lover så klart veldig godt for europeisk sumo, men gjør også at vi må virkelig sloss for plasseringene våre. Men utøverne våre har masse talent og det er derfor vi er her, så den utfordringen tar vi gladlig imot når og hvor som helst.

 Med meg som trener hadde jeg Sumolandslagets # 41, Liz Hjelle Jenssen, med særlig ansvar for de yngste jentene. Liz er svært dyktig, både med sumoteknikk og på å ivareta unge utøvere, og hun er et prakteksempel i person på verdiene vi står for som verdens godeste lag. Arbeidsfordelingen hvor hun forberedte og ivaretok utøverne utenfor ringen og jeg veiledet under selve brytingen fungerte veldig godt, og jeg kunne ikke ønsket meg en bedre trenerkollega.

 Som mindreårige hadde alle våre utøvere med seg ledsagere med ansvar for å følge dem opp med tanke på ve, vell, og adferd gjennom hele turen. Herunder Bjørn Andreas Grønland (Halden AK), Vera Nilsen Slettvoll (AK-54 Vardø), Daniel og Cecilie Bjerkeli (Fredriksten BK) sammen med sønnen Dennis som supporter, og Vegard Strøm (T&IL National). De var alle positive resurspersoner som beriket lagmiljøet og lettet de logistiske oppgavene for meg og Liz. Det er viktig og nødvendig når vi reiser med mindreårige utøvere, og deres bidrag setter vi stor pris på.

 Først ut fra Norge var våre utøvere i kvinner 65kg: # 64 Madeline Majaliwa fra T&IL National og # 72 Valdine Heggelund Jørstad fra Fredriksten BK. Valdine møtte tyskeren som fikk gull i første kamp og bulgareren som filk bronse i første repechagekamp. Det ble tøff motstand for Valdine, som hadde dette som sitt første av fire mulige U18-mesterskap og kun én internasjonal turnering bak seg. Hun kjempet godt med dem, men det holdt ikke til seier denne gangen. Hun tok imidlertid tydelig mye lærdom av kampene, og holdt lenge i lag-kampen mot en ungarer fra to vektklasser over på slutten av dagen. Et fint debutmesterskap for Valdine dette.

 Madeline tok med seg den sterke formen fra U21, U23, og senior EM i Hellas i slutten av mai, og åpnet sterkt med å kaste tre motstandere kontant ut av ringen og ta seg helt til finalen. Det var en veldig jevn kamp mot tyskeren i finalen, men i en kast-situasjon på kanten av ringen landet Madeline underst. Likevel, en veldig sterk sølvmedalje av Sumolandslagets nummer # 64 som hadde Sumo NM i januar som sitt første møte med brytegrenen vår. Det var en god start på dagen for oss. Men Madeline fortsatte å levere hun: Etter et tett oppgjør med både omkamp og videodømming måtte hun først se seg slått av Estlands nybakte Europamester fra lett tungvekt i åpningskampen av åpen klasse, men hun tok to seiere i repechage mot langt større motstandere og kom seg til en bronsefinale, hvor det ble et knepent tap mot Ukraina etter en lang og jevn kamp. Men en 5. plass i klassen uten vektbegrensning er veldig sterkt av en utøver på 65kg. Madeline var etter eget ønske reserve i lag-konkurransen, men etter at Julie fikk en strekk i den første kampen mot Estland byttet vi henne inn i bronsefinalen mot Ungarn. Og der avsluttet hun dagen for oss på mesterlig vis: hun utmanøvrerte og dyttet ut en av de tyngste fra tungvektsklassen, og imponerte hele salen. En enormt sterk innsats av 17-åringen fra Sarpsborg.

 Vår # 60 Sander Valle fra AK-54 Vardø og # 

63 Vetle Gunheim-Hatland fra T&IL National var begge svært uheldige med vektklassene sine. I 80kg hadde Sander en kjip trekking og møtte en sterk og god bulgarer som trakk det lengste strået mot ham, men som ikke klarte å slå Georgia i påfølgende kamp. Med 15 stykk i vekta ble det med det ikke repechage på Sander. Vetle brøt i herrenes 70kg, som var turneringens største vekt med 18 deltakere. Han hadde med det Tyskland i 1/16-finale i første kamp. Vetle var helt klart den beste bryteren, men slet litt med å omdanne de sterke gresk-romersk ferdighetene til sikker sumobryting, og selv om han slang rund på motstanderen klarte tyskeren å holde seg på beina godt nok til at de begge falt ca. likt på kanten av ringen. Det var en situasjon som var vanskelig å se, men dommerne ga den til Tyskland. Video fra tribunen viste etterpå at sieren nok skulle gått til Vetle, men det var ikke noe å gjøre med i øyeblikket. Som jeg sa til ham etter kampen: de mest verdifulle lærdommene smaker bittert. Jeg vet vi kommer til å se mye gode resultater fra vår # 63 Vetle Gunheim-Hatland i fremtiden, for han er en enormt sterk utøver med svært gode tekniske ferdigheter. Vi legger en plan frem mot EC på Gjerdrum 9. november, så skal de få se. 

 Vår # 60, Sander Valle, fikk imidlertid en mulighet til: åpen klasse. Sander med sine 80kg var minst av alle utøverne i klassen uten vektbegrensning. Men selv om han var lettest i vekt, var han ikke lettest å møte. Første kamp mot Georgieren som endte opp med å vinne både 90kg og åpenvekt ble en for stor utfordring for Sander. Men i første repechagekamp fikk han muligheten til å vise seg fram mot en tungvekter fra Estland, og pløyde sin sterke og rutinerte motstander rett ut av ringen (til stor frustrasjon for treneren for Team Estonia). Sander måtte gi tapt mot Azerbaijan i neste runde, men vi tar med oss en veldig sterk kampseier fra herrenes åpenvekt.

 Sumolandslagets # 71, Caroline Wergeland fra Fredriksten BK, hadde dette som sitt første av fire mulige U18-mesterskap, og gjorde en sterk innsats i sin debut. Hun fikk dessverre bare én kamp i vektklassen sin 60kg, hvor hun gikk en god og jevn kamp mot en god bryternfra Estland som desverre tapte mot Ukraina i neste runde. I lag-konkurransen gjorde hun en god figur og ga god motstand mot sine motstandere fra henholdsvis Estland og Ungarn, og når du er på halve vekta av motstanderen er det sjeldent stort mer du får gjort. En alt i alt god prestasjon fra Caroline. Vi vil se mange gode prestasjoner fra henne i årene fremover.

 Vår # 62, Theo Grønland fra Halden AK, fikk endelig muligheten til å konkurrere med folk på ca. sin egen vekt og alder: U18 herrer 60kg. Og der gjorde han det godt. Sterk og god bryting sikret ham en kampseier mot Hellas og videre til semifinale. Han brøt veldig bra mot sine to neste motstandere også, men det endte med 5.-plass på Theo. Dette er den klart beste brytingen jeg har sett fra ham hittil, og han kunne fort endt opp med EM-medalje på søndag. At han har et år igjen i U18 lover godt for juniorlaget vårt.

 Vår minste utøver, # 70 Julie Bjerkeli fra Fredriksten BK i kvinner 55kg, gjorde en veldig sterk turnering og presterte veldig godt i sitt første av fire mulige U18-mesterskap. To kontante og gode kampseiere mot sterke motstandere sendte henne til semifinalen i vektklassen sin. Hun kjempet veldig hardt og godt i semifinalen og bronsefinalen også, og selv om det endte med 5.-plass så var det en veldig god prestasjon av henne. Og Julie er beintøff, så hun ville bryte mer. Så etter dialog og forventingsavklaring med henne og foresatte, og en liten mental ROS-analyse, sa jeg OK: vi setter henne opp i åpen klasse. Julie som veide inn på 53kg var naturlig nok klart lettest i kvinnenes åpenvekt (nest lettest var vår Madeline), og hun trakk to av de aller tyngste fra Estland og Tyskland i henholdsvis åpningskampen og første repechage. Hun forsøkte å bruke hurtighet og komme rundt dem, men oppgaven ble, vel, litt for stor. Men hun syns det var veldig gøy, som jo er det viktigste (vårt prinsipp nummer 1: «sumo er gøy, det er derfor vi gjør det»). Hun fikk også muligheten til å kjempe mot estlenderen som Madeline møtte i åpenvekt i lagkonkurransen, og selv om esteren er var veldig stor, sterk, og flink trengte hun fire-fem kastforsøk på å få has på Julie. Vår # 70 kan med rette si seg fornøyd med sitt første EM.

Vi var også mye ute og hadde det moro: en stor gjeng dro to Gdansk på sightseeing og shopping på lørdagen, og hadde det hyggelig sammen der, mens noen av oss fikk med oss de kunturelle severdighetene i arrangørbyen Kwidzyn, med katedral og museum og mere til. Våre unge utøvere, deres ledsagere, og Liz var en helt fantastisk gruppe å reise med, og det var veldig hyggelig hele turen gjennom. Sterke prestasjoner av verdens godeste lag!»