Lørdag 12.04. var Sumolandslaget i Tyskland for å konkurrere. 16 utøvere, en dommer, en trener, og en leder utgjorde den norske delegasjonen til årets Roland Cup – en av de viktigste turneringene i den europeiske sumosesongen. Sumolandslagets # 29, hovedtrener Sigmund Røtnes Widerberg, har følgende å melde fra turneringen:
«Roland Cup er et viktig midtveisstopp i vår-sesongen vår. Siden det er plassert rett før påske, gir det en veldig god mulighet for internasjonal konkurransetrening for utøverne våre rett før vi tar en kort ferie, og det er en veldig god anledning til å teste ut ting før EM. Det er en turnering vi har dratt på hvert år, arrangert av våre venner og samarbeidspartnere i det tyske sumoforbundet. Nivået er forholdsvis høyt for en open-turnering, med mange av de beste i verden fra blant annet Ungarn, Estland, og Georgia representert. Jeg er også glad for å melde at det stevnetekniske har løftet seg mange hakk siden i fjor.
En turnering som Roland Cup er en svært verdifull arena for utøverne på det norske Sumolandslaget: det er en treningsturnering hvor vi skal bruke skarp internasjonal kamptrening på å identifisere hva som fungerer og hva vi kan forbedre oss på. Det er viktig for alle utøverne våre – både de som allerede er blant de beste i verden etter lange internasjonale karrierer, de som er helt nye i sporten, og de som befinner seg et sted på reisen fra ny til rutinert.
Med en tropp på 16 utøvere og en dommer, hadde jeg og vår # 9, landslagssjef Tom Sandstad, mer enn nok å gjøre. Tom spilte sin rolle som lagets leder på mesterlig vis denne gangen. Han fikk håndtert alt det formelle med betalinger og dialog med arrangøren på en veldig god måte – som igjen gjorde at jeg kunne fokusere på utøverne våre. Han gjorde også viktig politisk arbeid bak kulissene, hvor han snakket med lederne fra de andre landene om de mange prosjektene og agendaene vi ønsker å samarbeide med de andre forbundene om. Vi har mange interesser og ting vi ønsker å få til, og Toms bidrag til dette i løpet av lørdagen var kjempeviktig for vår langsiktige utvikling som et av de betydningsfulle landene i internasjonal sumobryting.
Av sportslige prestasjoner vil jeg starte med en person som presterte for Norge under hele turneringen: Sumolandslagets # 22 Anders Grizzly Fægri fra Sportsklubben av 1909. Han dømte tydelig og godt gjennom hele konkurransedagen, og satte Norge i et godt lys som et lag som kan skilte med en dommer av øverste internasjonale kaliber. Det er veldig viktig for oss som lag og organisasjon. Og turneringen ble beriket av at han med myndighet kunne sørge for at den gikk ryddig og ordentlig for seg.
Av utøverne var det en av våre tapre rekrutter som var først ut: Henrik Grimsrud fra Fredriksten Bryteklubb. Henrik er en sterk og robust type med en solid bakgrunn fra gresk-romersk bryting, og et godt hode for teknikk og taktikk. Dette var en veldig fin gjennomkjøring for ham, og det gikk bra resultatmessig og: han tok flere fine kampseiere, og sikret seg sølv i både tungvekt og åpenvekt i U18-klassen – kun slått av vertskapets beste junior, som har flere år med erfaring fra internasjonale turneringer og mesterskap. Dette lover godt for det videre arbeidet frem mot EM i slutten av mai.
I den laveste U18-vektklassen for kvinner hadde vi også med en rekrutt: Tuva Bjørseth Janssen fra Oslo Bryteklubb. Etter et lengre skadeavbrekk har Tuva kommet tilbake på bryte- og sumomatta, og vi har de siste ukene jobbet med å tilpasse den sterke brytebakgrunnen hennes til sumobryting. Det har Tuva gjort et godt arbeid med, og det viste seg også på konkurransedagen: hun plukket en fin bronsemedalje og mye verdifull erfaring i vektklassen hennes U18 55kg – én klasse opp fra klassen hun veide inn i. Tuva konkurrerte også i senior, men på denne turneringen var 60kg den laveste vektklassen for senior kvinner, og Tuva fikk det tøft i gruppe med vår egen # 39 Ramona Eriksen og Ugarns beste utøver i 60kg kvinner (som jo er to vektklasser opp for Tuva). Tuva var veldig god denne turneringen og hennes positive og lærevillige innstilling var helt super.
I U18 herrer 60kg hadde vi vår # 62 Theo Grønland fra Fredriksten BK. Theo har gjort store fremskritt på det året han har reist og konkurrert med Sumolandslaget, og det var kult å se han endelig få møte noen i sin egen vektklasse (han har ofte måttet gå opp for å finne motstand). Han fikk altså bryte i 60kg denne gangen, og det betalte seg med en gullmedalje etter fine, kontrollerte seiere. Theo deltok også i det som for anledningen var satt som laveste vekt for senior herrer: 85kg. Han kjempet godt, men de gutta ble for store. Uansett, en veldig god turnering av Theo dette.
Også i herrenes laveste vektklasse hadde vi Sumolandslagets # 27 Erik Bjørgen fra Sp.09. Erik er en av Europas beste 70kg-brytere og med sin sterke teknikk tok han to kampseiere mot sine større motstandere. Men de var flinke de andre også, og et par av dem ble for store, så Erik endte uplassert. Fortsatt en veldig god turnering av Erik, som fikk kjørt gjennom mye tekniske momenter han jobber med å finpusse nå før EM hvor han skal bryte i sin egen vektklasse: 70kg.
I kvinnenes laveste vektklasse 60kg fikk Tuva selskap både av vår rekrutt fra Haugesund Rugby Maja Aanestad, og fra Sumolandslagets # 41, Liz Hjelle Jenssen fra Sp.09, og # 39 Ramona Eriksen fra AK-54 Vardø. Maja prøvde sumobryting for første gang under NM i februar og hadde dette som sin første internasjonale turnering. Liz og Ramona (likeledes som Tuva) har sine konkurransevekter i henholdsvis 55kg og 50kg. Alle våre kvinner kjempet godt i den laveste vektklassen, og Maja, Liz, og Ramona tok seg alle til semifinalene. Der måtte Maja se seg slått av Ungarns top-utøver i kvinner 60kg: som konkurrerer internasjonalt for Ungarn i både sumo og bryting, og har en haug med medaljer. Ramona slo Liz i sin semifinale, og fikk dermed møte ungareren igjen i finalen. De hadde hatt et godt og tett oppgjør i innledende kamper, og i finalen var kampen enda tettere. Ramona brøt godt og testet ut mye teknikk vi har hatt på blokka som arbeidspunkter. Men til slutt ble motstanderen litt for stor og sterk. Så sølv til Ramona, bronse til Liz og Maja.
Maja, Liz, og Ramona konkurrerte alle også i åpen vekt. Og det gikk veldig bra for dem, til tross for at motstanderne var mye større. Maja måtte riktignok gi tapt mot en mye større motstander, men gjorde en hederlig innsats. Liz kjempet veldig godt mot en ungarer fra 73kg-klassen – som var Ungarns kvinne i VM i 80kg i fjor – og Ramona slo samme ungarer i kampen etter. Ramona klarte ikke å få has på den aller største tungvekteren fra Tyskland, og endte i bronsefinale mot vår egen # 24 Rikke Juell Bugge fra Sportsklubben av 1909, som tok bronsemedaljen. En veldig god turnering av våre lettvektkvinner.
Rikke hadde som nevnt en god runde i åpenvekt med en sterk bronsemedalje etter seier mot Ramona i bronsefinalen. Det beste med runden hennes i åpenvekt, var imidlertid kampen hun tapte: en lang og tett kamp mot Nikitinska fra Ukraina – en veldig sterk og god utøver fra 65kg som har mange EM- og VM-medaljer, og skjeldent ser seg slått av noen. Rikke var utrolig sterk her, og tvang ukraineren til å slite og jobbe på en måte hun skjeldent er nødt til. Det var veldig bra.
Rikke fikk lov av arrangøren til å gå i to vektklasser- både 73kg og 80kg – for å få mest mulig kamptrening. Hun gjorde en liten teknisk feil i den ene kampen mot Ungarn i 73kg (det er små marginer i sumobryting), men vant mot den andre Ungareren og tok hjem en sølvmedalje der. 80kg-klassen vant hun overbevisende. Hun viser nok en gang at hun er en av verdens aller beste sumobrytere.
En annen av de norske som er blant verdens beste sumobrytere er vår # 31 Kim Erik Valentin Svensson fra Ski Bryteklubb, som valgte å gå opp i 100kg-klassen for å få bedre motstand. Det fikk han: en av motstanderne hans var en tungt merittert utøver fra Ungarn som han ikke har møtt på turnering før, og som de siste årene har vært Ungarns mann i 100kg på både EM og VM – med flere medaljer i bagasjen. Kim hadde andre motstandere også, som han slo, herunder en sterk og teknisk god georgisk utøver som han også slo i fjor. I den innledende kampen mot ungarernen ble Kim tatt på ubalanse – et skjeldent syn for oss som kjenner ham, men en verdifull lærdom. I finalen mot samme ungarer gikk Kim en mye bedre og tettere kamp, men måtte se seg slått til slutt der også. Likevel, en fin sølvmedalje hjem til Norge fra vår # 31.
I kvinner 80kg hadde Rikke selskap av to av våre utøvere: vår rekrutt fra Haugesund Rugby Victoria Grønfur og vår # 67 Karin Boine fra BK Tana. Victoria har en sterk og solid rugbybakgrunn og gjorde en veldig god første internasjonale turnering med kampseiere i både vektklassen sin og åpenvekt og endte dagen med en bronsemedalje rundt halsen. Karin har gjort svært store sumotekniske fremskritt siden hun debuterte med sumobryting i fjor. Hun gikk mange gode kamper, og selv om det ikke ga uttelling resultatmessig denne gangen, så var det veldig mye god brytning å se fra hennes side.
Våre største gutter denne runden var tre karer i 115kg-klassen. Rekrutter alle tre: Morten Hollevik fra Ski BK, Sondre Lindgaard Pettersen fra Bodø BK, og Martin Brække fra Fredriksten BK – med henholdsvis 2, 1, og 0 tidligere internasjonale turneringer bak seg. Alle tre gjorde gode kamper mot sterke motstandere med langt mer erfaring og gode meritter. Sondre hadde blant annet en veldig god kamp mot en georgier med mange års erfaring på internasjonalt toppnivå – det er skjeldent jeg ser noen gå så jevnt med den mannen, som blant annet vant Europacupen vi hdde på Gjerdrum i fjor. En fin treningsturnering for våre tre herrer, som alle har vist gode fremskritt og som har funnet sine punkter å jobbe videre med frem mot EM i slutten av mai.
I kvinnenes tungvekt hadde vi to utøvere: vår rekrutt Oda Maria Gjul fra Sp.09 og vår # 69 Mariann Johansson fra Follo Kampsport. Begge to var lette i tungvektsklassen som starter på 80kg, og deres to motstandere fra Tyskland var adskillig større. Like vel kjempet våre norske damer godt, og Mariann slo hun ene av dem. De måtte da gå en runde til med hun ene fra Tyskland, siden Oda hadde vunnet mot Mariann, og til slutt ble det dobbelt tysk på toppen av pallen og en bronsemedalje for Oda. Både Oda og Mariann brøt veldig bra, og har utviklet seg mye. Jeg gleder meg til å jobbe med dem frem til EM i mai.
I alt ble det 13 medaljer på Norge: 2 gull, 5 sølv, og 6 bronse. Det er en veldig god fangst. Men viktigst av alt sportslig, er den tekniske fremgangen: alle 16 viste at de har gjort mange forbedringer og tekniske fremskritt, og fikk testet ut tekniske momenter og taktikker i skarp konkurransesetting. Det var det jeg håpet å se når vi reiste ned fredag, og det er det jeg er mest glad for å konstatere at utøverne har levert. Veldig bra.
Og viktigere enn det sportslige: nok en gang var mine venner på Sumolandslaget en sann glede å reise på tur med. Med 8 rekrutter, hvorav 5 hadde dette som første internasjonale turnering, hvilte det et tungt ansvar på våre mer erfarne utøvere for å sørge for at alle følte seg sett, ivaretatt, og inkludert, samt fikk den hjelpen de trengte til kampforberedelsene. Som trener kan jeg ikke være overalt, og jeg kan ikke følge opp hver enkelt med alt de trenger av hjelp og veiledning på konkurransedagen. Jeg er avhengig av støtten fra de mange flinke sumobryterne på det norske laget – hvorav mange er blant verdens beste. Der leverte våre mer rutinerte utøvere veldig godt, og det er jeg stolte over dem for det.
Utenfor hallen var også stemningen i laget veldig god, og vi hadde det gøy sammen gjennom hele helga. Verdens godeste lag er best i verden på lagmiljø, og det viste vi nok en gang. Det var en veldig god tur.